Vil avskaffe eksamen og nasjonale prøver: Elevene sier ja, kunnskapsministeren sier nei.

I slutten av januar foreslo et utvalg for kvalitetsutvikling i skolen å avskaffe eksamen for tiendeklasse, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for førsteklassingene. 

Skolebyråd Daniel Hägglund (Frp) har uttalt at han ikke ønsker å avskaffe dette, men opposisjonen (Ap, Rødt, SV, MDG) gjorde om på byrådets innstilling.

Bergen kommune har ikke muligheten til å selv avskaffe eksamen og nasjonale prøver; dette styres nasjonalt. Likevel skal Bergen kommune nå gå inn for å formidle sitt syn på saken videre.

– Det føles unødvendig

Bymag møtte tiendeklassingene Maren Merkesdal og Anna Undeland Solli samt læreren deres Jan Erik Aske på Sandgotna skole. 

Jentene er enige om at de ønsker å avvikle både nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen. De kan ikke huske at de nasjonale prøvene har blitt brukt til læring i etterkant. 

– Nasjonale prøver kan brukes til å få oversikt, men det føles unødvendig når det ikke har noe å si for karakterene. Lærerne ser uansett nivået etter kort tid på skolen, sier Solli.

Til våren skal tiendeklassingene opp i eksamen.

– De kan godt bli avlyst for vår del, sier de.

– Eksamen er stress og det tar mye energi. Man tenker jo ofte på det allerede nå, selv om eksamen ikke er før i mai eller juni, sier Solli.

– Det positive med eksamen på ungdomsskolen er at vi får erfare hvordan det vil bli på videregående, men vi har jo tentamen som er veldig likt uansett, fortsetter hun.

– En ren fiasko

Johanna Fond, fungerende fraksjonsleder for Ap i utvalg for barnehage, skole og idrett, er veldig glad for at et flertall i opposisjon i utvalget har fått gjennom forslaget om avvikling.

– Dette er en tydelig retning på at vi vil vekk fra Høyre sin teste- og puggeskole. Vi ser for eksempel gjennom PISA-undersøkelsen at Høyreskolen egentlig har vært en ren fiasko, sier hun.

Elevene er enige med Fond om at de ikke ønsker eksamen på grunnskolen.

– Lærerne bør ha nok grunnlag til å vurdere oss på uten eksamen, sier Merkesdal.

– Det er urettferdig at man blir trekt opp i faget man skal ha eksamen i. Man bør kunne velge selv, sier Solli.

– Eksamen gir mye nervøsitet og klarer ikke å måle alt man skal kunne i et fag. Men man skal gjøre dette på videregående, de har godt av å møte en slik situasjon. Det er øving, sier lærer Aske.

Alternativ eksamen

Som et alternativ til eksamen slik den er i dag foreslår Fond en mappe-eksamen.

– Vi sier ikke at eksamen skal avvikles med en gang. Det vi sier er at vi trenger et systematisk system som vurderer elevenes kunnskapsgrunnlag på en mer helhetlig måte. Dette kan jo for eksempel gjøres gjennom en mappevurdering. Her jobber elevene jevnt og trutt gjennom hele året, og man får veiledning med faglærer. 

Jentene er positive til forslaget om mappe-eksamen, men de er usikre på hvordan det vil kunne gjennomføres. Hvis det blir over et helt år, tror de det vil bli for mye i tillegg til andre oppgaver i de ulike fagene.

Aske er også positiv til mappe-eksamen, men han mener at tiden de får ikke bør overstige én uke.

– De er ikke så gode til å jobbe over tid. En ukes mappe-eksamen hadde vært veldig spennende, men de er for umodne til å styre seg selv i en måned. 

– De fleste utsetter oppgaven hvis vi får for lang tid, bekrefter Merkesdal.

– Det er halvveis nyttig

Aske mener at de nasjonale prøvene verken er viktige eller unødvendige.

– Det er greit, særlig i åttende, å få en liten pekepinn på elevenes nivå. Men man kan ikke vite hvor mye innsats elevene legger i det, siden det ikke vil ha noe å si for karakterene sine. Det er halvveis nyttig. Det er ikke noe jeg må ha som lærer; man finner jo ut av nivået likevel, sier Aske.

– Vi lærere kan se på elevenes nivå og tilpasse undervisningen etter dette. Likevel møter ofte elevene oppgaver de aldri har vært borti før, og blir usikre. Nasjonale prøver er ikke dødsviktig, men det er absolutt ikke bortkastet heller. Det gir oss en pekepinn, sier Aske.

– Som alternativ til nasjonale prøver, kunne vi like gjerne hatt interne kartleggingsprøver. Jeg synes ikke noe om "konkurransen" mellom skolene som skjer med de nasjonale prøvene. Mange kutter ut enkelte elever, for eksempel dyslektikere, fra å ta prøvene for å få et bedre resultat. Det gjør ikke vi, sier han.

Fond forteller at undervisningen allerde har blitt mer praktisk, men Aske og tiendesklassingene er uenige.

– Nei, jeg mener ikke at vi har mer praktisk undervisning enn før. I enkelte fag vil jeg si at vi har mindre, men det er mer tverrfaglighet, sier Aske.

– I vanlige fag sitter vi bare i ro ved pulten og jobber med ett eller annet, sier Solli.

Karakterpress

Jentene forteller om et stort karakterpress blant elevene. 

– Ingen synes det er bra hvis du sier at du har fått en treer. Folk kan bli misfornøyd med femmer. Kun sekseren er bra nok, sier Solli. 

– "Treeren er den nye eneren" leste jeg en plass, og det er faktisk sant. Folk var fornøyde med en firer før, sier Aske.

– Folk er ikke fornøyde med en firer nå, sier Solli. 

Aske trekker frem skyhøye karaktersnitt på skoler som en av grunnene til dette store presset.

Kunnskapsministeren avviser 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ønsker ikke å avvikle eksamen og de nasjonale prøvene.

– La meg først slå fast at jeg vil lytte nøye til hva skole-Norge mener om utvalgets forslag. Vi skal gå nøye gjennom innspillene, herunder innspillet fra Bergen kommune, skriver hun i en e-post til Bymag.

– Samtidig har jeg, siden dagen utvalget leverte sin utredning, vært tydelig på at jeg har en høy terskel for å foreslå å fjerne eksamen. Jeg mener eksamen har en viktig rolle i dagens skole.