– Vi vil løse alle verdensproblemer 

Matskogen på Landås

Matskogen er en offentlig hage, drevet av frivillige med tilknytning til Bærekraftig liv på Landås. I Matskogen dyrker de mat på en naturlig måte. Her dyrker de blant annet frukttrær, bærbusker og grønnsaker. 

Den 9. mars mottok Matskogen 3,4 tonn ull fra Granberg garveri. Dette er overskuddsull som ellers hadde blitt kastet. 

– Ekstremt mye ull blir kastet i Norge, bønder vet ikke hva de skal gjøre med det. De setter fyr på det, graver det ned eller senker det ned på havbunnen, sier hun.  

Sammen med en gjeng frivillige driver hun Matskogen på Landås. Brun forteller at de ønsker å løse alle verdensproblemer ved å bruke resteullen til å dyrke mat i skogen. 

– I landbruket brukes det vanligvis sprøytemidler eller plast for å holde ugresset nede, ull kan erstatte det, forteller hun. 

– Det at det ikke brukes i jordbruket er veldig rart

Brun forteller at omtrent 20 prosent av ullen i Norge brukes, men mye blir kastet, og noe blir eksportert. Hun ønsker at flere skal benytte seg av ullen slik som de gjør i Matskogen. 

Hvordan bruker dere ullen? 

– Først og fremst som jorddekke, vi legger det i lag rundt busker og frukttrær. En ting som er veldig dumt er å ha åpen jord, da mister man næringsstoffer veldig fort, sier hun. 

Brun forteller at det er mange fordeler med å bruke ull som jorddekke. 

– Hvis du bruker gressklipp, som det er mye nitrogen i, stimulerer du bakteriepopulasjonen. Ull fungerer litt på samme måte, og har mye nitrogen, forteller Brun. 

Ull kan også erstatte kunstig nitrogengjødsel, som krever mye energi å produseres. 

– Ull er veldig bra gjødsel, sier hun. 

De har tidligere hentet flere sekker med ull for å bruke det i landbruket. Med det store lasset på 3,4 tonn har de ull som dekker flere års forbruk. 

– Dette kommer til å holde noen år, i alle fall to år til det brytes ned. Det er en veldig god investering når vi bruker det som jorddekke, da er det veldig lite arbeid med luking, sier hun. 

Hvorfor tror du at det ikke brukes mer i jordbruket?

– Det er veldig rart, det er så utrolig enkelt og krever så lite å ta det i bruk. Det er mye bedre å få det tilbake igjen i jorden enn å brenne det. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, at man ikke bruker ull i stedet for plast, forteller Brun. 

– Mye ull kastes

En rapport fra Animalia fra 2022 viste at 46 prosent av norske sauebønder kastet eller brant ullen de ikke fikk brukt. 46 prosent oppga at de brukte overskuddsullen til plantedekke, og 23 prosent brukte det til jordforbedring. 

I klesproduksjonen brukes bare den fine ullen, det som er igjen blir ofte kastet. Leder i Bergen Bondelag, Eivind Myrdal forteller om hvorfor det er slik. 

– Industrien etterspør hvit ull som de kan farge. Vi er så rike at vi ikke har bruk for den fargede ullen. Hadde vi fryst så hadde vi ikke brydd oss om hvilke farge det var på genseren, forteller Myrdal. 

Han sier at det er et bærekraftsproblem, og at bøndene ikke får solgt resteullen. 

– Hvis du har et produkt som ingen etterspør, så får du ikke solgt det. Da blir det avfallsprodukt, og det er lettere å brenne det. Hvis vi skal ordne det må noen kjøpe ullen, sier han.