– Vi på skolen er en ordentlig familie

De nyeste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at 81% fullfører videregående opplæring (SSB). Hva med de som ikke fullfører?

Hyssingen produksjonsskole er et tiltak satt i gang etter initiativ fra opplæringsavdelingen i Hordaland i 2015. Hyssingen er en av to produksjonsskoler i Norge, med formål om å redusere frafall i videregående opplæring. 

Ungdommene på Hyssingen følger ikke det tradisjonelle videregående løpet. Den gjennomsnittlige tiden hver elev er på Hyssingen er litt over ni måneder. Dette er et tilbud for ungdommer som har blitt kontaktet av oppfølgingstjenesten. 

– Jeg har følt meg dømt på vanlig skole tidligere, mange er opptatt av merkeklær, og alle de dyreste greiene. Har du ikke det blir du sett på som fattig, forteller Zedde. 

– Selv yrkesfag er ikke praktisk nok

Før Zedde begynte på Hyssingen gikk han restaurant- og matfag. 

– Jeg skjønte fort at restaurant- og matfag på VGS betydde 70% teori, og kun praktisk undervisning på kjøkkenet en til to ganger i uken. Det funket ikke for meg, jeg lærte nesten ingenting. Jeg lærer best når jeg får lov til å arbeide praktisk, forteller Zedde. 

Melkevoll gikk selv musikklinjen på videregående før han begynte på Hyssingen produksjonsskole.

– Det jeg sitter igjen med etter tiden min på VGS er hvordan man skal være en tilbaketrukket person, og hvordan lage en presentasjon. Hva skal jeg med det, spør Melkevoll. 

Både Melkevoll og Zedde understreker at man ikke trenger et vitnemål for kunne forstå seg på ting, eller gjøre en god jobb. 

– Det burde være flere skoler som Hyssingen

Melkevoll forteller hvor mye Hyssingen betyr for han, og understreker at det burde være mer enn bare to produksjonsskoler i Norge.

Ifølge Baste Bruarøy, daglig leder på Hyssingen produksjonsskole, er det ca. 40 plasser på hver av produksjonsskolene. Dermed rundt 80 plasser til sammen i hele Norge. 

– Vi opererer med en venteliste på Hyssingen produksjonsskole. Det er kontinuerlig folk som går inn og ut av skolen. Gjennomsnittlig er elevene på Hyssingen litt over ni måneder, forteller Bruarøy.

 En ny sjanse hvis man ønsker det

– Når man dropper ut blir man stuck på samme sted, man står helt stille. Da har man ikke et sted å være, det er det som er dumt, uttrykker Melkevoll.

Melkevoll mener at en produksjonsskole er en veldig fin måte å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og en rask måte å komme seg på bena igjen. Likevel, forteller han at en produksjonsskole ikke nødvendigvis vil passe for alle.

– Hyssingen passer ikke for absolutt alle. Du må være mottakelig for det skolen har å gi. Det er ikke alt Hyssingen kan gjøre for deg. Hyssingen gjør egentlig ingenting for deg, men den gir deg et sted du kan komme til, mener Melkevoll. 

Slik som det er nå har ungdommene opprinnelig kun krav på skoleplass ved Hyssingen i ett år, men Melkevoll forteller at skolen alltid vil kunne ha en tilknytning til skolen. 

– Hadde jeg ikke gått her lengre og hadde lurt på noe, men ikke følt at jeg hadde noen å snakke med, så kunne jeg ha ringt lærerne på en random torsdagskveld. Da er jeg sikker på at de ville vært der for meg, uttrykker Melkevoll.

Melkevoll mener at folkene og lærerne er utrolig hyggelige, og han uttrykker hvor sammensveiset de har blitt. 

– Vi er en ordentlig familie, vi er Hyssingen-familien, understreker Melkevoll.

En vanlig skoledag for Zedde og Melkevoll starter med at alle møtes klokken 09.00 for å spise felles frokost. Selv de som ikke spiser blir oppfordret til å komme for å være med på det sosiale. Etter frokost ryddes det opp, og de går til tavlen på kjøkkenet og planlegger hva de skal gjøre den dagen. Det varierer veldig hva de holder på med fra dag til dag.

– I dag for eksempel skulle Mathias lage dessert-omelett, sier Melkevoll.

Hvordan fungerer det? 

– Nei, det fungerte ikke helt, sier Zedde.