–  Vi er ikke så vant til å vurdere mørk hud som lys hud 

– Mindre enn 5% av bilder i den medisinske faglitteraturen er av melaninrik hud. Dette opplyser universitetslektor medisinsk ferdighetssenter og overlege ved HUD, Knut Christian Lundekvam under foredraget "Dermatologi i melaninrik hud". 

Tematikken har vært i vinden i det siste. Nylig ble også en artikkel publisert i tidsskiftet Sykepleien. Artikkelen ved navn " Prisvinnende sykepleier deler råd: Vanskeligere å vurdere melaninrik hud", tar opp problemstillingen om for lite undervisning og opplæring om sykdomstegn og sykdommer i mørkere hud.

Mandag ettermiddag var det duket for foredrag på Haukeland sykehus i regi av organisasjonen Feministiske medisinere. 

– Lik helsehjelp til alle

En av de som tok turen til foredraget er medisinstudent Michelle Khan (25). Hun er tydelig på at dette er et viktig tema å lære om: 

– Det er et viktig tema fordi vi i Norge har mange flere hudtyper enn den hvite. Vi blir et mer multikulturelt samfunn, og derfor er det viktig at vi oppdaterer oss i lag med samfunnet.  

Hun legger til at det er viktig at helsepersonell og leger gir lik helsehjelp til alle, også på tvers av hudfarge. Khan sier at hun selv valgte å komme på foredraget for å føle seg forberedt:

– Personlig kom jeg hit fordi jeg føler at gjennom studiet har referansepunktet vært på hvit hud. Det er forståelig basert på hvordan forskning har blitt drevet, men vi møter også pasienter som har mørkere hud. Vi må derfor være forberedt på hvordan sykdommer som er vanlige, og veldig plagsomme, kan se ut hos dem. Slik at man kan gi lik helsehjelp, og god helsehjelp til folk med forskjellige hudfarger, sier Khan. 

– Det er vanskeligere for hudleger 

Knut Christian Lundekvam ledet foredraget, og sier temaet er viktig fordi de ikke er så vant til å vurdere mørk hud som lys hud: 

– Det er vanskeligere for hudleger i Norge, vi er ikke så vant til å vurdere mørk hud som lys hud. I tillegg til dette så har vi dårligere bildetilgang på mørk hud. Det er lettere å undervurdere alvorlige grader av sykdom, sier han. 

Under foredraget informerer Lundekvam om at veldig mange hudsykdommer, spesielt eksem, ofte blir målt i rødhet ved diagnostisering: 

– Ofte kan hudsykdommer, spesielt eksem, se mer tydelig ut på hvit hud fordi mørkere hud kan maskere rød farge. Kontrasten mellom hvit og rød er veldig stor, og derfor kan det se mer alvorlig ut. Mens den samme sykdommen vist på mørk hud kan se mindre "skrikende" ut fordi rødhet ikke vises godt på mørkere hud. Selv om individet med mørk hud kanskje har en verre tilstand og større plager enn den med hvit hud, sier Lundekvam. 

(Bildene over viser hvordan et utslett kalt Guttat psoriasis kan se ut på hvit og mørk hud.)

Lundekvam legger også til at behandling av enkelte hudsykdommer ikke er helt lik hos de forskjellige hudtypene, og utfallet ved feil bruk kan føre til "kunstfeil": 

– Det er noen momenter med behandling som er ulikt. Ved for eksempel frysebehandling blir hvit farge i etterkant av behandlingen spesielt tydelig, og gjerne skjemmende. Laserbehandling på mørk hud kan også lettere føre til skader og permanente merker. Derfor tenker jeg det er viktig å luke ut slike "kunstfeil", sier Lundekvam.

Det kommer også frem hvordan personer med en mørkere hudtype har større risiko for å utvikle overdreven arrdannelse, såkalte keloider, og derfor må en være obs på dette ved behandling som vil eller kan gi arr i huden. Derfor er oppfordringen fra Lundekvam klar:

– Vi trenger nok absolutt flere bilder av mørk hud. Det er kanskje det viktigste vi skulle hatt. Vi skulle hatt mer bildemateriale på hudsykdommer i mørk hud enn det vi har i dag, sier overlegen. 

Målet er å representere alle

Emma Pernille Totland Haugen (25), er medlem av Feministiske medisinere, og er tydelig på hva målet deres er: 

– Feministiske medisinere sitt mål er å representere dem som ikke blir det, eller blir det nok. Vi har også som mål å få frem dem som ikke blir omtalt i pensum, slik at gruppen ikke blir marginalisert. 

– Hvorfor ville dere stelle i stand dette foredraget? 

– Det er fordi det er for lite kunnskap om dette. Vi har hatt dette foredraget en gang tidligere for en stund siden. Det var informativt, og siden det er en så utrolig liten del av pensum, var etterspørselen for gjenntagelse stor. 

 Eldre studenter har også fortalt om usikkerhet i møte med praksis:

– Det er helt andre tegn og farger. Vi ser etter de tegnene vi har blitt lært, men så er det ikke de samme tegnene ved mørk hud. Da blir vi usikre og lurer på "hva er det her for noe?", har Haugen blitt fortalt av eldre studenter.  

Haugen forteller videre at eldre studenter i den sammenheng har spurt om de kan opplyse mer om dette. 

– Så det er et veldig etterspurt emne, sier Haugen. 

Et viktig ansvar

Lundekvam sier at populasjonen av mennesker med en mørkere hudfarge øker i Norge, og derfor er de nødt til å bli vant til det: 

– Mørkere hud blir vanligere, og man vil etterhvert ha en relativt høy populasjon med mørkhudede. Derfor må man bli vant til det. 

– Hva kan man gjøre som en eventuell løsning på problemet? 

– Jeg tenker det viktigste er å luke ut slike "kunstfeil", som dette med å bruke frysebehandling på mørk hud. Også har alle som publiserer eller samler til bildearkiv, et ansvar for å ha mer bilder av hudforandringer i mørk hud, sier Lundekvam.