– Vi er blitt vant til krig

–  Ingen av oss hadde opplevd krig før. Det var ekstremt tøft og skremmende, deler Mariam om krigen.

Mariam El Khassan Ali er 27 år gammel, og kommer fra Ukraina. Da krigen brøt ut 21. februar 2022, hadde hun jobbet som journalist i hjemlandet i syv år.

Plutselig ble hele livet snudd på hodet.

–  Jeg er journalist.

Tre dager inn i krigen ble bombingen i hovedstaden Kyiv så intens at den malte himmelen rød, forteller Mariam.

På dette tidspunktet innså journalisten at hun var nødt til å flykte fra hjemlandet sitt. Følelsene som preget ukraineren var mange og sterke. 

– Jeg var ekstremt redd, samtidig som jeg tenkte:

"Jeg er journalist og vil kjempe for landet mitt. Jeg elsker Ukraina og vil aldri dra".

Dette deler Mariam mens hun former en knyttneve med venstre hånd som hun plasserer over hjertet.

Krigens brutaliteter førte likevel Mariam ut av landet. Derfra flyktet hun til Frankrike, så til Portugal før hun til slutt fant ro i Bergen. 

I dag er Mariam praktikant i Bergens Tidende, hvor hun blant annet skriver om krigen i hjemlandet. Nå roser Mariam norske mediers evne til å holde krigen relevant, til tross for at hun opplever at interessen for krigen blant folk har minsket i løpet av to år.

– Det høres forferdelig ut, men folk har blitt vant til krigen. Det gjelder også ukrainere, påpeker Mariam.

Den ukrainske journalisten mener det ikke er naturlig at folk vil lese nyheter fra krigen hver dag i to år.

Bomber er ikke lenger en nyhet

Kjetil Iden er utenrikskorrespondent i TV2. Han har jobbet som reporter i over 30 år. 

Iden opplever også at interessen for ukrainske nyheter har endret seg i løpet av de to årene, både i media og blant leserne.

– Jeg opplever jo at fokuset er blitt mindre, men det er kanskje ikke så rart, mener Iden.

Reporteren forklarer at det etter en viss tid ikke lenger blir noen nyhet at det pågår en krig. Det samme ser man for krigen på Gazastripen, mener Iden.

– Det følger et mønster, der bomber ikke lenger er en nyhet etter en måned, påpeker Iden.

Tar grep for norske lesere

I 2022 publiserte TV2 2084 saker knyttet til Ukraina, melder Ida Falch-Olsen, desksjef i TV2. Året etter ble det publisert 472 saker om det samme temaet. Snittvisningene for hver sak har imidlertid økt med ca. 37.6 prosent. Desksjefen mener man ut ifra dette kan fastslå at interessen ikke er blitt noe dårligere.

Samtidig er det vanskelig å si om den er blitt bedre.

–  Antall saker vil påvirke snittet for sidevisninger, begrunner Falch-Olsen.

Videre forklarer desksjefen at TV2 stadig tar bedre grep om hvilke vinkler og vrier norske lesere er opptatte av. 

Folk har mistet interessen for tragiske skjebner

Som utenrikskorrespondent opplever Iden en endring i hva leserne interesserer seg for.

– Etter en viss tid ønsker ikke folk å lese om tragiske skjebner. De vil ha svar på hvordan krigen vil ende, forklarer han.

 Hvordan forholder du deg som journalist til slike forventinger?

– Vi kan jo ikke trylle, men vi kan selvfølgelig bruke analyse og hente inn eksperter slik at fokuset tilfredsstiller leserne, forklarer Iden.

Korrespondenten opplever også at de noen ganger må spare leserne for de verste inntrykkene.

– Hvis opplevelsen til leseren fører til at de ikke leser videre i saken, er det lite hjelp i å skrive noe i utgangspunktet, mener Iden.

Han understreker likevel at det er viktig å ikke glemme de pågående lidelsene fra krigen. Derfor er det alltid et mål å opprettholde fokus på hendelsene som skjer i bakgrunnen.

Mindre oppmerksomhet kan føre til mindre hjelp

For Mariam, betyr det mye at nordmenn flest vet om krigen i Ukraina.

–  Det er positivt å se at alle er klar over krigen som foregår. Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt alle nyheter til å handle om hjemlandet mitt, men jeg skjønner at det ikke er realistisk, forklarer den ukrainske journalisten.

Både Mariam og Kjetil Iden er enige om at oppmerksomhet er kritisk for krigen som pågår.

– Mindre oppmerksomhet rundt krigen kan føre til mindre hjelp. Enten det er militære donasjoner til Ukraina eller humanitær hjelp til organisasjoner, forklare Iden.

 Nyhetsdekningen har også en hensikt for ukrainerene i Norge, mener Iden.

– Jeg tror at for mange ukrainere er det veldig viktig å føle seg sett og forstått, sier korrespondenten. 

Norske mediers dekning av krigen kan gjøre det lettere for ukrainere å leve her. Dette er fordi det dannes en gjennomgående forståelse i det norske samfunnet av hva de går gjennom, legger han til.

Nettopp denne forståelsen har skapt en trygghet for Mariam.

Til alle nordmenn: takk

På slutten av intervjuet, spør Bymag om det er noe Mariam ønsker å si til bergenserne og resten av Norge.

–  Det er nok det vanskeligste spørsmålet du har stilt, smiler Mariam.

Hun tenker seg litt om før hun fortsetter. Som flyktning er det lett å føle seg utrygg, men blant nordmenn føler Mariam seg "100 prosent" komfortabel.

–  I løpet av disse to årene, har jeg aldri følt meg tryggere enn jeg gjør her i Norge, avslutter hun.