Kultur

Det finnes tre ting på B man ikke tukler med i Bergen: "Bryggen, Brann og Bollen." Her er det selvfølgelig snakk om skillingsbollen.

Velger vekk skillingsbollen: – Jeg begriper det ikke

Møllerens Bakeri er "født og oppvokst" i Bergen. Likevel dropper de byens nasjonalbakst på baksiden av melposene.

Publisert Sist oppdatert

Melposene fra Møllerens har fyllt butikkhyller over hele landet i over hundre år.

De fleste av oss kjenner dagens design, med de dansende kornplantene og de små kokkehattene. 

Det mest underlige med melet gjemmer seg likevel i oppskriften på baksiden av posen. 

I 1866 sikret Gerdt H. Meyer seg vannrettighetene i et vassdrag utenfor Bergen. Seks år senere sto Møllerens først mølle klar.

For til tross for at Møllerens har dype og vestlandske røtter fra Vaksdal og et hovedkontor i Bergen, deler baksiden til melposene deres en oppskrift på kanelknuter.

Ikke den bergenske nasjonalbaksten skillingsboller.

Det skaper reaksjoner hos 60 år gamle Irene Tjønneland Samuelsen fra Sandviken.

– Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har skillingsboller! De er jo både bedre og enklere å lage, mener Samuelsen.

Irene Samuelsen forteller at skillingsboller er en del av oppveksten til flere bergensere, og at første gang hun selv bakte skillingsboller ble de "tørre som et helvete".

Skillingsbolle Guide for deg som ikke er bergenser

- Skillingsbollen er et bakverk med mye kanel i svingene og sukker på toppen.

- Bakverket kom til Bergen på 1500-tallet av hanseetatene og blir av mange bergensere sett på som en nasjonalbakst.

- Dersom du er i Bergen må skillingsbollen under ingen omstendigheter forveksles med kanelsnurr.

Kjært barn trenger ikke mange navn

Inne i en liten lysdempet kafékrok sitter Irene Tjønneland Samuelsen. Hun er en livlig bergenser med et brennende hjerte for skillingsbolledebatten.

Ifølge henne er ikke kanelsnurren en verdig motstander for nasjonalbaksten.

– Jeg synes ikke kanelsnurren er noe god. Den er tørr, påpeker bergenseren.

Det er derfor viktig for henne å understreke de tydelige forskjellene som skiller kanelsnurren fra skillingsbollen.

Samuelsen forklarer hva som ligger i "den perfekte" skillingsbollen.
Ifølge bergenseren er den ene skillingsbollen på bildet, bedre enn den andre. Kan du gjette hvilken?
Bergenseren forklarer at bollen til venstre er mindre stekt og derfor saftigere enn den andre. Generelt sett er begge uansett for dårlige for Samuelsen sin standard.

– Det ene er jo at det er sukker på toppen av skillingsbollen, påpeker bergenseren.

Videre forklarer hun at skillingsbollene har mer kanel og mer deig enn kanelsnurrerene.

Tror hun i alle fall.

Det hun derimot er helt sikker på, er at det finnes alt for mange kanelvarianter av bollen.

– Jeg tenker liksom: 

"Hva skal vi med ørten boller som egentlig er helt maken?"

Her er det særlig en kanelvariant som løfter øyenbryna til bergenseren.

– De med sånn eggekrem inni... Hva er greien? 

Hvis man vil ha egg, kan man kjøpe skolebolle, sier Samuelsen bestemt mens hun rynker på nesa.

Skillingsbollene fikk navnet sitt av at de opprinnelig kostet en skilling.

Kanel i svingen

I 1900 ble Bergen Norges ledende mølleby. I dag er Møllerens et av Norges ledende merkevare for mel-, korn-, brød og bakerprodukter. 

Det byr på et nasjonalt ansvar, mener Vidar Haugsdal og Hege Fjereide som begge jobber for Norgesmøllene AS.

Hege Fjereide kan fortelle at de har valgt å ha oppskrift på baksiden for å inspirere kjøperne. 

– Vi tenkte at det passet bra med kanelknuter for denne perioden, forklarer hun.

Vidar Haugsdal er leder for kommunikasjons bærekraft og står sammen med merkevare-og kategorisjef, Hege Fjereide. Du klarer sikkert å gjette hvem som er hvem.

Haugsdal forklarer videre at melposene deres selges i hele landet, også der skillingsbollen ikke regjerer.

– Vi må ta hensyn til at kanelsnurr er mer brukt, sier han.

Med et glimt i øyet legger vestlendingen raskt til et "dessverre". 

Videre understreker han at de prioriterer å veksle begrepsbruket.

I fjor hadde Møllerens en påskekrim på baksiden av melposene som omhandlet nettopp skillingsbollen og dens opphav, forklarer Haugsdal.

– Vi prøver å bruke begge begrepene, både kanelsnurr og skillingsbolle, sier Haugsdal.

Noen ganger kaller de det også kanelbolle, legger Haugsdal til.

– Kjært barn har mange navn, smiler lederen.

Han har åpenbart ikke møtt Samuelsen.

Det er plass til begge deler

Når Samuelsen hører om Møllerens sin kanelknute-oppskrift på melposen deres sukker hun oppgitt.

– Det er sikkert en sånn der markedssjef på Østlandet, rister hun på hodet. 

Helt uviten om at Møllerens lederne begge er fra Vestlandet.

Samuelsen har likevel forståelse for at posen selges over hele landet og mener løsningen derfor er ganske enkel.

Det er ikke bare bakverk som engasjerer i familien til Samuelsen. Bergenseren forteller at det blir hysteri i hjemmet om hun kommer hjem med regal-brødblanding til mannen.

– Selv hadde jeg bare puttet en sånn der:

"Se alle våre oppskrifter på nettsiden"

Hun tar en nærmere titt på posen før hun fortsetter.

– Eller så hadde jeg kjørt begge deler. De to kilos-posene har jo faktisk plass til både skilllingsbollen og kanelsnurren, smiler hun.

Da blir alle fornøyd, sier Samuelsen med samla hender og et glis om munnen.

– Poenget med oppskriften er vel at de vil at folk skal bake, og kjøpe melet for å bake selv, legger hun til.

De ville nok solgt like mye mel med en sånn kombinasjon, mener 60-åringen.

Samuelsen mener kanelknutene er litt for fancy for en førstegangsbaker.

Samuelsen sitt reflekterte resonnoment blir raskt avbrutt av hennes indre bergenser.

– Men jeg forstår faktisk ikke hvorfor de ikke har skillingsboller. Det er jo både lettere og enklere! 

Hun rister på hodet, mens hun prøver å begripe valgene til Møllerens melpose designere.

Forsett å brenne

Når Møllerens sjefene får spørsmål om hva de ønsker å si til bergensere som brenner for Skillingsbollen, slik Samuelsen gjør svaret klart.

– Fortsett å brenne, det gjør vi og, smiler sjefene.

 Kilde: Karoline Neset, kjedesjef i Baker Brun 

Powered by Labrador CMS