Utfordringer i cheerleadermiljøet: – Vi sliter med å beholde dem

ByMag skrev tidligere denne uken om cheerleaderlaget Storm Charismas dramatiske vei til NM. En sentral utøver i lagets pyramide har muligens knekt foten, bare én uke før mesterskapet. Da Charisma ikke hadde noen reserver, måtte en trener fra et juniorlag i samme klubb spontant steppe inn på selveste generalprøven, men hvor ble reservene av?

– Vanligvis har man jo litt reserver, men her handler det om at vi dessverre er for få seniorer i Bergen. De fleste går på juniorlag, sier kaptein for Storm Charisma, Juliane Viken, oppgitt.

– Ja, vi skulle hatt flere seniorer. De har lengre erfaring, og har ferdig utviklet kropp med mye mer muskler enn en typisk femten-åring. Dette er noe vi trenger mer av i level 6, supplerer trener for storm Charisma, Stine Therese Hellsten Hovland.

– Nå har vi bare to eller tre stykker som kun kan kategoriseres som seniorer på vårt lag. Resten kan også defineres som junior, noe som betyr at vi har et veldig ungt seniorlag. Dette må vi som trenere tilpasse oss etter, siden veldig mange av juniorene må tilpasses vårt level 6 når de kommer rett fra level 5, sier Hovland litt stresset. 

Hvor blir seniorene av?

Storm Charisma opplever mangelen på seniorutøvere som en utfordring: 

– Før var vi en gammel gjeng her på Charisma som holdt på og aldri sluttet. Så når vi omsider ga oss, føler jeg at laget aldri kom opp på samme aldersgjennomsnitt igjen. Dette er mye grunnet utskiftninger av utøvere hver sesong, sier Hovland. 

– Det er jo veldig mange som slutter på laget fordi de flytter fra Bergen for å studere et annet sted, nevner Viken som en potensiell grunn. 

Tonje Wallem Sivertsen, tidligere utøver, er godt kjent med cheerleadermiljøet i Bergen. Nå er hun både trener og grunnlegger for cheerleaderklubben i Loddefjord Idrettslag. Lagene innen Loddefjord IL har for øvrig bare yngre klasser enn senior og junior per nå, men Sivertsen har likevel god kjennskap til problemstillingen:

– Det har vært en utfordring lenge. Jeg husker når jeg selv var senior i klubben Seahawks fra 2010-2014, at det alltid var spørsmål om vi kom til å være nok utøvere.

– Jeg tror rett og slett at det oppstår veldig mye annet i den alderen seniorer er i. De går på videregående, det er russetid, og så begynner man kanskje å studere også, oppsummerer Sivertsen. 

Åsane Seahawks ser derimot ikke på antall seniorer som en utfordring i deres klubb. De opplever et naturlig frafall av de eldste. De peker på at det en hard idrett som kan være vanskelig å kombinere med “voksenlivet”. Denne sesongen har de hatt 4 senior-lag, som gjør Seahawks til klubben med flest seniorer i Bergen. En av grunnene til dette er muligens sammenslåingen mellom Seahawks og cheerleader-lagene til BTSI fra i fjor. Da BTSI hovedsaklig består av studenter, ble antallet seniorer naturlig høynet for Seahawks i sammenslåingen.   

Gjør tiltak

– Det er viktig å ha samtaler med utøverne som klubb og trenere. Og å legge til rette for at utøverne opplever mestring, inkludering og ønsker å fortsette, råder Sivertsen.

Storm har testet ut diverse tiltak for å øke alderskategorien:  

– Vi prøvde å ha et slags B-lag sånn at nye seniorer kunne begynne på et lag, men de ble for få og da fikk man ikke ønsket lageffekt. Folk mistet motivasjonen og sluttet igjen siden de ikke fikk kjenne på mestring. Så dette tilbudet gikk ganske dårlig, forteller trener Hovland. 

– Vi prøver heller å beholde de utøverne vi har over lenger tid. Vi motiverer dem med nye konkurranser, slik at vi ikke gjør det samme år etter år. Ellers er det jo å lytte på hva utøverne faktisk ønsker å oppnå. Dette er for å unngå splittelse når halve laget vil bli best, mens andre bare er der for å trene og ha det gøy sosialt. Det er å finne balansen, sier Hovland.

De eldste slutter og de yngre rykker opp 

– Det er jo mye utskiftning hver sesongstart når noen slutter og mange nye fra juniorlagene rykker opp til oss, sier Hovland.

– Vi må jo bli kjent med de, og de med oss. Så må de bli kjent med hverandre, og kjent med levelet. Bare det kan jo ta alt fra en halv til en hel sesong. Så det kan jo være litt utfordrende. Men det er jo gøy med litt utfordringer og, smiler Hovland og ler.