– Uten tilbudet, ville det vært verre

Rapporteringen av ensomhet blant studenter fortsetter å øke. Ny undersøkelse gjort av Sentio på vegne av NSO, Norsk Student Organisasjon, og Khrono viser at 68% av studenter føler på noen grad av ensomhet. Denne typen ensomhet kan forsterkes under muslimenes fastemåned, ramadan. Førsteårsstudent, Ibrahim Nader, har selv kjent på ensomhet denne måneden.

I høst flyttet Nader fra familien sin i Sykkylven til Bergen for å studere International Management ved BI. Han fastet for første gang da han gikk i 9. klasse, og valget om å faste i år var selvsagt. Ukene før ramadan var han usikker på hvordan fasten uten familie ville bli.

– Jeg var litt redd for det med ensomhet. Kommer jeg til å ha den samme følelsen rundt ramadan nå som jeg er alene? Jeg har jo alltid hatt en god følelse rundt det, sier han.

Overgangen fra å bo med egne foreldre til å bo alene har ikke vært foruten hjemmelengsel, noe han kjenner ekstra godt på denne fastemåneden, særlig rundt tilberedelsen av måltid.

– Du er vant med at foreldra dine lager mat og styrer, men det er du som må fikse alt selv nå, sier Nader og ler. 

Det tøffeste for Nader har vært å våkne så tidlig som 03.30 for å spise suhoor.

– Suhoor er det verste! Du våkner opp, du er alene også må du fikse mat selv. Det er ganske kjipt, forteller han.

Videre forteller Nader om at han ringer foreldrene sine hver dag, og at han er ekstra glad i å snakke med moren sin.

– Jeg føler at familie er viktig for meg. Det har alltid støttet meg uansett valgene jeg har tatt, eller hva jeg har ønsket å studere. Jeg føler på en veldig trygg relasjon med familien min, sier han og smiler.

Under fasten er to tidspunkt viktige; Suhoor og Iftar. Suhoor markerer soloppgang og fastestart, mens Iftar marker solnedgang og fasteslutt. Det vanligste for muslimske familier er at de spiser suhoor felles på morgenen, og at man gjerne har en litt større samling rundt iftar på kvelden. Noen muslimer drar i moskéen til iftar, mens andre inviterer venner hjem til seg selv. 

– Når du ser andre feire med familien sin og ferier i lag, da føler du at du faktisk er alene og ensom.

Iftar prosjektet

Under fastemåneden ramadan gjester Bergen Moské mellom 300 personer daglig til Iftar. Tilbudet er gratis og maten lages og serveres av frivillige på huset.

Ibrahim Ahmed (50) er styreleder i Bergen Moské, og går selv på det fjerde året som frivillig i moskéen. Han er én av over 100 frivillige som er med på å stelle i stand daglige Iftar-måltid.

–  I utgangspunktet begynte vi iftar-prosjektet som en sosial treffplass for folk som er enslige eller ikke har så god økonomi. Det har blitt populært etterhvert, og nå kommer egentlig hvem som helst innom, sier han.

Moskéen startet opp Iftar prosjektet for drøye 8 år siden, hvor i underkant av 100 personer møtte opp til måltidene. De fire årene Ahmed har vært frivillig har antallet besøkende doblet seg, og nå ligger besøkstallet på rundt 300. Årsakene til økningen av gjester er litt uklar, men han har en hypotese.

– Det har vært høye matpriser de siste årene, og noe inflasjon. Det kan hende at det har noe med det å gjøre. Den største økningen har vært i antall søstre som kommer, forklarer han.

Betegnelsen søstre, brukes om de kvinnelige medlemmene i trossamfunnet. Ahmed forklarer at det ikke er vanlig at så mange kvinner kommer til moskéen for iftar og bønn, men at dette er det som gjør moskéen deres særegen. 

Ahmed forklarer videre at det er ganske dyrt å drifte disse samlingene. I tråd med økt interesse og økte matpriser budsjetterte Bergen moské 300 000 kr til årets Iftar-prosjekt, mot 250 000 kr året før. Mesteparten av disse pengene kommer som del av statlig støtte for religiøse organisasjoner, og resten er donasjoner fra medlemmene selv.

Foreldre henvender seg

– Det som er unikt med denne moskéen er at den er en mangfoldig moské. Jeg mener at dette er en del av egenskapene som tiltrekker folk til moskéen, utdyper han.

Han forteller at moskéen har over 2500 medlemmer som strekker seg over 80 etniske grupper og nasjonaliteter. Aldersspennet i moskéen er også veldig bredt, hvor de fleste av de frivillige er tenåringer og studenter. Ahmed legger vekt på at det er viktig å ivareta studentene, og at de jobber aktivt med å forebygge ensomhet blant de muslimske studentene.

– Vi må ikke glemme at en del studenter kommer fra andre steder og at enkelte av dem egentlig sliter psykisk og kanskje føler seg alene, sier han

Ahmed forteller at de av og til får henvendelser fra studentenes foreldre for å ta dem med på aktiviteter. Om det er en jente som sliter kobler de henne sammen med en av de aktive søstrene, som da blir ansvarlig for å inkludere studenten i aktiviteter og gi dem en bedre sosial tilstedeværelse.

Ahmed peker så på en plakat.

– Du ser den der. Frivillighetspris, sier han med et glis.

I 2020 vant Bergen Moské, Bergen kommunes frivillighetspris. Han legger ekstra trykk på at dette ikke ville vært mulig uten alle søstrene i moskéen.

– Vi har mange søstre som er ressurssterke og selvstendige individer. De bidrar veldig mye med felles gjøremål.

– Man vet aldri hva noen går gjennom

Nazifa Pathan (23) har vært frivillig ved moskéen det siste året. Det hele startet med at hun og to andre venninner bestemte seg for å bli frivillige ved moskeen, og siden har har de vært innom moskéen nesten daglig. 

– Det å være frivillig gjør deg skikkelig ydmyk, starter hun med å si.

Pathan syntes at det beste med å være frivillig er det å kunne glede andre, og årets feiring har gitt henne ekstra rom for refleksjon og ettertanke. Hun forteller om at hun mistet faren sin i 2022, og selv har kjent på ensomhet i den ellers sosiale måneden.

– Jeg kjenner litt på ensomheten selv om jeg har familie og bor hjemme, men det mangler noe i stolen ved bordet liksom. Da tenker jeg på de andre i moskéen, at de også kan ha det vanskelig hjemme, man vet jo aldri hva noen går gjennom, sier hun.

Videre forteller Pathan om at hun ofte liker å observere litt ekstra i kvinneavdelingen, særlig i tiden etter fasten er brutt og bønn er bedt. 

– Mange av søstrene kjenner hverandre godt, og noen er kanskje helt nye. Da er det viktig å passe på at noen ikke sitter alene. Jeg vet selv hvordan det føles, og det er ikke en god følelse, sier hun.

Hun sier at hun blir trist av tanken på at andre føler seg alene, og at hun aktivt oppfordrer egne venninner til å se seg rundt og tørre å bli kjent med de andre søstrene. 

– Jeg vil ikke at noen skal komme til en moské og gå rundt med en sånn ekkel følelse. Ramadan er jo en måned hvor man skal være sammen med venner og familie. Så ja, man prøver liksom sitt beste, sier Pathan engasjert.

Fant fellesskapet

Rett før ramadan startet ble Ibrahim Nader frivillig på moskéen, og har benyttet seg av iftar-tilbudet nesten hver dag. Hovedoppgaven hans er å dele ut dadler og vann til de som skal bryte fasten.

– Det muslimske miljøet her i Bergen er stort, ihvertfall på Bergen Moske. Når jeg stikker dit føler jeg at jeg er med i felleskapet, uavhengig av hvor jeg er fra.

Han forteller at det var litt uvant å komme inn i et nytt muslimsk miljø. I Sykkylven hadde de ikke en ordentlig moské, mens bygget her i Bergen er stort. Han forteller at han lenge har lengtet etter en moské med gode tilbud.

– Hvordan har din første ramadan alene gått?

– Det har gått veldig fint, men hvis det ikke var for tilbudet ville det nok vært verre, det vet jeg, avslutter Nader.