Universitetet i Bergen med ny modell på lektorstudiet: – Har hatt et dårlig rykte for praksis

I år feirer lektorstudiet 20-årsjubileum, og til høsten skal det innføres en ny modell som Universitetet i Bergen (UiB) har brukt to år på å utvikle. Revideringen av studiet skal forsøke å få en bedre innplassering av praksisen, i tillegg til å styrke sammenhengen mellom undervisning og praksis. 

Endre Otto Brunstad, leder for lektorsenteret, håper den nye modellen vil kunne gjøre lektorstudenter mer fornøyde, og hindre problematikk som tidligere har oppstått i sammenheng med praksis. 

Praksis med dårlig rykte

Andreas Halvorsrud, lektorstudent og leder for lektorstudentene ved UiB, forteller at UiB har hatt et dårlig rykte for praksisen deres, blant annet fordi de samarbeider dårlig med skolene.

– Informasjonsflyten er litt dårlig. Når man kommer til praksisskolen har ikke veilederen all informasjonen. De vet ikke helt hva du driver med eller hva du har lært, sier Halvorsrud.

Halvorsrud forteller også at det er en forskjell på hvordan man blir mottatt på skolene:

– Noen skoler er veldig drilla og har praksisveiledere som er engasjerte. Andre steder er det som å komme på besøk, men at det ikke passer helt, sier Halvorsrud.

Ifølge Brunstad har UiB etablert nye partnerskoleavtaler i 2023, der det er formulert gjensidige plikter mellom skoleeier, skoler og UiB.

Kolliderer med fagene

Anna Landøy, lektorstudent ved UiB synes at praksisperioden har kommet i veien for de andre fagene hennes, som da hun måtte skrive eksamen og en stor oppgave midt i praksisperioden.

– Jeg måtte jo velge; Skal jeg å gjøre det dårligere på skolen for å prioritere praksis? 

Leder for lektorsenteret, Endre Brunstad mener også at studentene har blitt stresset av å ha kurs i samme periode som praksis.

– Det har vært en spenning mellom praksis og studiet. Og formålet er at de skal gjensidig styrke hverandre, sier Brunstad.

Lærer bedre når man trives

Brunstad forteller at prosessen med å lage den nye modellen har inkludert høringer, møter og allmøter, der studentene også har bidratt. Han har stor tro på at den nye modellen vil gjøre mye bedre på lektorstudiet, og at dette vil føre til økt trivsel.

– Fem år er en viktig del av livet, og man skal ha det kjekt og greit i løpet av disse årene. At man trives er viktig for livskvaliteten. Og hvis man trives lærer man også bedre, sier Brunstad.

Ifølge Brunstad skal den nye modellen unngå at det skjer kollisjoner mellom undervisning og praksis, for eksempel ved at langpraksis skal flyttes.

– Det har vært en veldig stor kabal, men alle har blitt enige om en modell, og vi mener at den blir bedre, forteller Brunstad.

I den nye modellen har de laget en helt ny studieplan og nye emneplaner for lektorutdanningen på UiB.

– Det som er viktig for oss, er å få tettere kopling mellom praksis og undervisninga ved UiB, sier Brunstad.

Frafall av lærere

Lektorstudent Halvorsrud mener det er en elefant i rommet at mange lærere faller fra i løpet av de første årene i jobb. Han tror at det såkalte praksissjokket kan være en mulig årsak.

– Det handler jo ikke om at lærerne gjør en dårlig jobb eller at skolen er så forferdelig, men heller at de ikke er godt nok forberedt, sier Halvorsrud.

Halvorsrud ønsker at praksis skal bli mer virkelighetsnær og kommenterer at han har lært minimalt om hvordan det praktiske i skolen utenfor klasseromsituasjonen skal håndteres, som for eksempel Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

– Hvis overgangen fra universitetet til yrket ikke blir så stor, vil vi ikke miste så mange tror jeg, sier Halvorsrud.

UiB har ifølge Brunstad laget opplegg som han mener vil sikre at studentene møter slike situasjoner, og at de legger mer vekt på slike spørsmål nå enn tidligere. I den nye modellen skal UiB innføre kampusdager som tar opp de etterlyste problemstillingene.

Samtidig sier Brunstad at han tror hovedutfordringen ligger i hvordan skolene tar imot de nye studentene.

– Her er det en ansvarsfraskrivelse, sier Brunstad.­­

Får ikke studiepoeng

Lektorstudentene får hverken betalt eller studiepoeng for praksisperioden, noe som ikke vil endre seg i den nye modellen. Landøy mener det er urettferdig, ettersom fagene krever like mye av lektorstudentene som av andre studenter, mens de har praksis i tillegg.

– Man gjør jo en jobb. Det er et enormt fag og vi vurderes i det, så det er veldig rart at vi ikke får studiepoeng. Gi oss i hvert fall noe for det, sier Landøy.

Under langpraksisperiodene måtte Halvorsrud undervise i hverdagen, og jobbe i helgene, ettersom praksisen er ubetalt. Halvorsrud syntes det var slitsomt med nattvakter og langvakter i helgene etter fulle dager med undervisning.

– Jeg tok helgen søndag kveld klokken ti, og skulle på igjen og undervise klokken åtte på mandag. Det er hektisk med de langpraksisperiodene, sier Halvorsrud.

Brunstad forteller at det er nasjonalt bestemt å ikke gi studiepoeng for praksisperioden på lektorstudiet.

– Vi har ingen innvirkning på det. Noen som har praksis får studiepoeng for det, andre får ikke for det, sier Brunstad.