Ungdom er mindre bekymret for klima: – Det blir litt for ekstremt

Videregåendeelevene Magnus Stavrum (17) og Håvar Herfindal (16) merker ikke så mye til klimaendringene i hverdagen, og syntes dermed det er vanskelig å forholde seg til dem.

– Klimaendringer blir litt for stort, det blir bare noe man lærer om på skolen og ser på nyhetene, sier Magnus Stavrum.

På spørsmål om hva som gjør at klimaendringene blir for store for dem, svarer de kjapt.

– Det blir noe man forbinder med Greta Thunberg og sånne folk, og det er litt ekstremt for oss.

Istedenfor klimaendringer så er det annet som fører til mer bekymring hos Stavrum og Hårfindal.

– Akkurat nå er det situasjonen med Trump som kan eskalere til en større krig i Ukraina. Det er det man tenker mest på, utdyper Stavrum.

En landsdekkende utvikling

Elevenes tanker støttes opp av UNG 2025 undersøkelsen, som viser at fra 2020 til 2024 har antall ungdom som er bekymret for klimaendringer falt med 11 prosent.

Asgeir Sorteberg er klimaforsker og ansatt ved Universitetet i Bergen, han mener at utviklingen har en enkel forklaring.

– Det kommer ikke overraskende på at ungdom er mindre bekymret for klimaet i dag enn før. Spesielt når man ser på økningen av uro for krig og andre politiske konflikter. Bekymringene for klimaendringer krymper når de sidestilles med disse.

Sorteberg bemerker spesielt at han ser at engasjementet for klimaet har falt de siste årene for ungdom, blant annet ved at søkertallene på bacheloren Vær, hav og klimafysikk har dalt. Den dalende interessen tror klimaforskeren kan spores til hva ungdom får i respons.

– Det har vært pekt på lenge at engasjementnivået til ungdom går ned når de føler at det ikke skjer noe eller at de ikke blir hørt.

Nedgangen i klimafokus hos unge kan også bekreftes gjennom Klimabarometeret 2024 gjennomført av Kantar. I 2019 mente 56 prosent av de spurte under 30 år at klimaendringer er en av Norges tre største utfordringer, i 2024 har dette tallet falt til 34 prosent.

Varmere Våtere Villere

En av aktørene som prøver å motvirke denne utviklingen er Norges største klimafestival, Varmere Våtere Villere, som arrangeres i Bergen fra 12. til 15. mars. Festivalsjef og redaktør Vilde Blomhoff Pedersen har planen klar for å engasjere ungdommen.

– Grunntanken er at man må gjøre klimakunnskap mer tilgjengelig og mer spennende. Hvis man får til å senke skuldrene til deltakerne og vinkle det annerledes, så kan vi få til akkurat dette, sier hun.

Pedersen tror en av måtene klimafestivalen skal bli spennende og tilgjengelig er å koble klima sammen med temaer ungdommer bryr seg om.

– Kobler man klima med mat, fotball og reising så blir alt mye lettere for mennesker. Dette kan vi gjøre fordi klima er så gjennomsyret i alle deler av hverdagen vår.

Hva har ikke festivalen vært gode nok på de tre foregående årene?

– Så langt har vi ikke vært gode nok på å være synlige i hele byen, og dette har vi planer om å endre i år. Strekker vi oss ut i byrommet kan vi nå mange av de vi vanligvis ikke kommer innpå og fortelle dem om klimautfordringene, sier hun.

Og for å nå ungdommen så har Pedersen erfart at de må gå noen andre veier.

– Vi prøver i enda større grad å lokke de inn med folkekjære navn som Thomas Seltzer, også er det en baktanke med showene og aktivitetene som vi håper gjør de mer interesserte i klima. 

Klimautfordringene vi har i dag er på mange måter kjernen av Varmere Våtere Villere ifølge Pedersen, og hun understreker at ungdom dessverre må kunne ha flere bekymringer i hodet samtidig.

– Klima fremstår ikke like akutt som andre konflikter, men vi prøver å få frem at klimaendringene også er veldig viktig. For meg så er det en av vår tids største utfordringer.

 Klimasituasjonen i dag

Tilbake på det geofysiske institutt er klimaforsker, Asgeir Sorteberg, veldig tydelig på at klimasituasjonen i verden ikke befinner seg på et lyst sted.

– Ting går veldig raskt med klima og for meg som klimaforsker har det gått mye raskere enn det jeg hadde trodd. Rent faktuelt er det ikke veldig mye positivt å peke på, sier han alvorlig.

Han er spesielt bekymret over hvordan klima har blitt veldig politisert og hvordan dette føltes ubehagelig for mange, en endring som Sorteberg har sett tydeligere de siste tiårene. Han er spesielt kritisk til hvordan høyresiden i storpolitikken går imot klimasaker. Et nærliggende eksempel er da Donald Trump for andre gang trakk USA ut av Paris-avtalen ved sin innsettelse i det hvite hus.

Avslutningsvis gjør Asgeir Sorteberg det klart at det finnes noen lyspunkter ute i verden som gjør at det ikke bare er grunn til bekymring. Her har du klimaforskerens største håp for fremtiden:

1. De siste 10 årene har man sett stor framgang med at internasjonal politikk tar klimaendringer seriøst, blant annet gjennom Parisavtalen.

2. Store land som Kina investerer stort i fornybar energi og beveger seg fort i en positiv retning.

3. Ny teknologi gjør klimavennlige løsninger mer tilgjengelige og billigere, noe man bare vil se mer av i de kommende årene.

Avslutningsvis poengterer Sortberg faktumet om at flere ungdom enn før både er opplyst og engasjerte angående klimaendringer, noe som senker bekymringsnivået hans.