Kultur

Emanuel Barchtold ønsker helst å fikse klærne sine selv.

"Ulovlig" å kaste klær: – Jeg prøver alltid å fikse dem selv først

Symaskiner og tekstilspray møter brownies og fellesskap når St. Jakobs kirken inviterer til lavterskel fiksefest. 

Publisert

Mens han snakker, holder han opp frakken sin og peker på den nysydde knappen. Han har fått hjelp av en av arrangørene. Rundt dem sitter folk bøyd over klærne sine, noen konsentrert med nål og tråd, andre i samtale over kaffekoppene som tilbys i kirkekaféen.

– Jeg hadde en knapp som falt av i frakken min. Først tenkte jeg å dra til skredderen, men det hadde kostet mye. Så det var veldig praktisk at det var fiksekveld her i St. Jakob kirken, sier Emanuel Barchtold.

Her tar han saken i egne hender.

Nye regler for tekstilavfall

Ødelagte klær, sko og andre tekstiler skal ikke lenger kastes i restavfallet, de skal leveres til gjenvinning eller ombruk.

Rene og tørre tekstiler, sko i par, belter, vesker, sengetøy, håndklær, og lignende kan levers til innsamlingsbokser i ditt nærområde.

Våte, mugne eller sterkt tilsølte tekstiler, dyner, puter, kosedyr og enkeltstående sko må fortsatt i restavfallet.

Målet er å redusere restavfall, kutte utslipp og gi tekstilene lengre levetid gjennom ombruk og materialgjenvinning.

Det er EU som står bak reglene. Norge må innføre reglene grunnet EØS-avtalen. 

1. januar 2025 ble det innført nye regler om at tekstiler ikke lenger skal kastes i restavfallet. Denne uken arrangerte St. Jakob kirken en "fiksekveld" som alternativ til å kaste klær. I stedet for å brenne hullete gensere og glidelås-trøblete jakker, skal tekstilene få nytt liv gjennom ombruk og gjenvinning. Symaskin, tekstilspray og byttebord er noen av godene Glokalgruppen hadde å by på.

– Det er veldig bra at man fikser i stedet for å kaste klærne, sier Barchtold. 

– Det er lenge siden jeg har hatt håndarbeid på skolen, så det er godt med litt hjelp, tilføyer han. 

Samtidig syns han det er fint å lære noe nytt. 

– Jeg lærer hvordan man gjør det, så kan jeg gjøre det selv neste gang. 

For Barchtold handler det også om mer enn bare praktiske løsninger. 

– Jeg er en miljøengasjert person, jeg tenker det er veldig bra med gjenvinning av tekstil. Jeg har prøvd å reparere klær før. Når noe er ødelagt, prøver jeg det selv først, sier Barchtold.

Solveig Marie Angeltveit, arrangør.

Solveig Marie Angeltveit var med og arrangerte kvelden, og representerer Glokalgruppa som står bak arragementet. 

– Vi arrangerte i fjor også. Da var det likt opplegg, og det ble ganske bra. Derfor ville vi arrangere det igjen. Det finnes heller ikke så mange sånne tilbud, så det er kjekt å kunne arrangere en sånn kveld, sier Angeltveit.

Hun understreker at arrangementet ikke kun ble til på grunn av de nye retningslinjene.

– Jeg har hørt om de nye reglene, men det er ikke en direkte sammenheng mellom dem og arrangementet. Men vi vil jo minke kast-og-bruk-kulturen. Heller la ting leve lenge i stedet for å kjøpe nytt.

Mer enn mote

Temaet bærekraft har lenge vært aktuelt i miljøet Angeltveit er en del av. 

– Jeg føler det er aktuelt med bærekraft og sånt. Og det blir mer og mer viktig å sette fokus på. I mitt miljø er det hvert fall mer og mer fokus på det. Og det har det vært en god stund, sier Angeltveit.

Hun mener også at interessen for gjenbruk henger sammen med en trend. 

– Det er ganske trendy med vintage og gjenbruk. Men hvis det ikke hadde gjort noe for miljøet, så hadde det ikke vært noe poeng i å arrangere.

Fiksekvelden ble tilrettelagt for at alle skal kunne delta, uansett erfaring. 

– Vi som gruppe har tenkt litt ut hva som kan være lett å fikse på én kveld. Noen har med symaskin og kan veilede andre. Vi har laget det til en kafé, så det er lav terskel, sier Angeltveit.

Fiks det selv!

Hun håper at arrangementet kan inspirere flere til å ta vare på tingene sine.

 – Jeg tenker det er viktig. Fint å kunne bruke kirken som en arena for å samles rundt bærekraft og miljø, sier Angeltveit. 

Jeg håper at sånne tiltak kan være med på å endre folks vaner. Det er holdningsarbeid, og vaner tar tid å endre. Men vi kan bidra i det små, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS