Tut og kjør for yrkesfagelever: Skaper reaksjoner

5. april vedtok Arbeiderpartiet statlig spons av halve kjøreopplæringen til yrkesfagelever som kvalifiserer til lærekontrakt. Dette skal gjøres gjennom et prosjekt, og blir en del av politikken for 2025-2029 perioden - dersom Ap fortsetter i regjering. 

Prislappen blir på nærmere 900 millioner, ifølge AUF leder Gaute Skjervø. 

På Amalie Skram videregående går det nærmere 1000 elever i gangene, og flesteparten av disse har valgt studieforberedende-utdanning. Dette er en gruppe elever som ikke er inkludert i Arbeiderpartiets plan om førerkortfinansiering. 

— Urettferdig

Vilde Lillefosse er elev på Amalie Skram. Hun presiserer at dette er et veldig godt tilbud for de som går yrkesfag. Likevel skulle hun ønske at hun også kunne få ta del i satsingen. 

— Det er et veldig interessant forslag. Det høres veldig bra ut for de som går yrkesfag, men urettferdig for de som går studiespesialiserende. Det hadde vært bedre å prioritere de retningene der man faktisk er avhengig av bil i yrket, sier hun. 

Hun mener at pengene heller kunne vært fordelt på et større antall elever. 

— Førerkortet er en kjempestor investering for alle, uansett hvilket studie man går. Jeg tenker det hadde vært bedre å ta ned støtten litt for de, og heller støttet litt flere, sier hun. 

Et av hovedargumentene til Arbeiderpartiet er at de fleste yrkesfagelever bor i distriktene, og er avhengig av bil for å komme seg rundt. Lillefosse forteller videre at hun synes det burde være likt for alle studieretningene, samtidig som hun presenterer en eventuell løsning. 

— Det er ikke bare de som går yrkesfag som har lang avstand til skolen, flere studieelever bruker også lang tid på å pendle. Jeg synes man heller kunne forbedret kollektivtilbudet i distriktet, sier hun. 

— Kjempeinvestering

Forslaget kom opprinnelig fra AUF, og en som befant seg på landsmøtet til Arbeiderpartiet i helgen var Noah Sellevoll. Han er fylkesleder for AUF Vestland, og beskriver det hele som en kjempeinvestering.

— Det er en god andel av de som er kvalifisert til lærekontrakt, som ender opp med å ikke ta fagbrev. Om vi kan sørge for at flere av disse tar fagbrev blir det en kjempegevinst for det norske samfunnet, sier han. 

Målet med satsingen er klart:

— Vi ønsker å sørge for at de blir værende. Nesten alle stillinger som elevene kommer til å søke på i fremtiden krever førerkort klasse B, da er det en kjempeting at Norge kan være med på å bidra til dette, sier Sellevoll. 

Hvorfor skal man satse enda mer på et studie som er ekstremt populært, og i kjempevekst? 

— Vi har nettopp klart å snu den kurven hvor yrkesfag har gått fra å være det minst populære, til det mest populære, og den kurven må bare fortsette å stige. Vi går inn i en tid hvor vi trenger folk med fagbrev. Arbeidsplassene skriker etter folk som har kompetanse på nettopp dette, forteller han. 

Så dette tilbudet burde komt tidligere?

— For lenge siden, men nå skal vi levere. Dette har vært en nedprioritert sektor altfor lenge. Nå er det yrkesfag sin tur, sier politikeren.

Smil blant yrkesfag-elever

Et lite steinkast unna Amalie Skram ligger den yrkesfag-dominerte skolen Bergen Maritime vgs. Umiddelbart tenker brønnteknikkelevene Piotrek Delkiewicz og Magnus Strømme Hovland at dette er en god ordning.

— Jeg synes det er bra at alle på yrkesfag skal få støtte til førerkort, men det kommer også litt an på, for det er jo veldig dyrt, sier Delkiewicz. 

Hovland tenker at det kan føre til et skifte i popularitet, og at pendelen er i ferd med å vippe til yrkesfagenes fordel. Dette mener han kan by på konsekvenser for de andre studieretningene.

— Det kan jo hende at det snur litt, at det vil bli mangel på folk som søker studieforberedende. Det kan bli dumt, for vi trenger folk i alle studieretninger. Kanskje tilbudet heller kunne vært rettet mot de linjene der det er nødvendig med førerkort. Hvor man aktivt bruker bil i arbeidslivet, forklarer han. 

Yrkesfag er nettopp det mest populære studievalget, og er stadig i vekst. Søknadstallene til skoleåret 2025-2026 bekrefter at guttenes teori er et faktum. 54 prosent av årets søkere plasserte yrkesfag som førstevalg, ifølge Udir. Likevel ønsker Arbeiderpartiet å satse enda mer på denne studieretningen. 

Frykter ikke yrkesfag-boom

Til tross for videregående elevene sine bekymringer frykter ikke Noah Sellevoll en yrkesfag-boom. Han forklarer at det er flere yrkesfagklasser som sliter med rekruttering, og har vært truet med å legges ned. En annen som ikke frykter en overvekt er Åsmund Berthelsen, leder for hovedutvalg for opplæring og kompetanse i Vestland Fylkeskommune.

— Jeg tror ikke dette kommer til å føre til flere søkere, men jeg tror det vil få ønsket effekt i form av at flere kommer til å fullføre, sier han. 

Generelt er han positiv til prøveordningen, men peker på kostnadene. 

— Jeg er villig til å vurdere forskjellige tiltak for at flere får fagbrevet, men det vil bli dyrt. Det er mange tiltak som ikke koster like mye, som for eksempel tilrettelegging både i skolen og på læreplass, avslutter han.