Trommet vekk vond rygg: – Føler meg leken

En gang i måneden inviterer musikkpedagog Lars Kolstad på trommesirkel i andre etasje på Kulturhuset i Bergen. "Mandagstromming" gir deltakerne muligheten til å spille på gøyale perkusjonsinstrumenter og fargerike djembe-trommer fra Afrika.

– Mandagstromming er på en måte min egen sandkasse, og en gang i måneden inviterer jeg folk til sandkassen min for å komme og leke med meg, flirer musikeren Lars Kolstad.

I Kolstad sin sandkasse er det ingen krav til forkunnskaper.

– Jeg ønsker å gi folk en glede av å skape noe sammen, som ingen av oss ville vært i nærheten av å få til alene, smiler Kolstad.

En trofast trommis

I den mangfoldige trommesirkelen til Kolstad finner man som regel Tove Gulbrandsen (66). Hun har vært en del av trommegjengen i omtrent 10 år. 

Første gang Gulbrandsen deltok på Mandagstromming, hadde hun nylig gjennomført en øyeoperasjon.

– Jeg kunne ikke se på det ene øyet så det var tøft å sitte alene hjemme, forklarer hun.

Under sitt første besøk hos Kolstads trommesirkel forsvant likevel plagene.

– Jeg glemte øyet mitt. Jeg glemte alt, og siden har jeg vært her, smiler hun.

I løpet av de siste ti årene har 66-åringen trommet vekk både vinterdepresjon, ryggsmerter og alderdom.

– Jeg kjenner det både i kropp og i sinn, påpeker Gulbrandsen som føler seg yngre av å delta i trommesirkelen.

Hun forteller at mye av dette også skyldes mangfoldet i gruppen. For selv om de er forskjellige, hjelper Lars Kolstad å gjøre dem gode sammen, deler Gulbrandsen.

– Vi er egentlig bare noen mennesker som sitter her for å leke sammen, også er Lars vår lekeleder, smiler hun.

Et steg i riktig retning 

Brynjulf Stige er professor i musikkterapi, og forteller at alle mennesker har en medfødt musikkglede.

– Mennesker har forutsetninger for å engasjere seg i samspill med andre gjennom lyd og bevegelser, forklarer Stige.

Han tror inkluderingen til Kolstads trommesirkel kan være et steg i riktig retning for å engasjere flere folk i musikken.

– Ofte får ikke folk en sjanse til å drive med musikk fordi man skal være så flink, forklarer Stige.

Derfor tror professoren det kan være frigjørende og motiverende for mange at Mandagstromming ikke stiller noe krav til forkunnskaper.

Han forteller videre at et grunnprinsipp i musikkterapien er at folk skal få lov til å være aktive i musikken uavhengig av hvilke ferdigheter og bakgrunn de har.

– Tankegangen om at det finnes en bredde i musikkverden er viktig, påpeker professoren.

Slipp hånden: Lag musikk

Arrangøren bak Mandagstromming tror trommesirkelen kan bidra til å gi flere et mer musikalsk bilde av seg selv.

– Mange har en litt skakkjørt oppfatning av egen musikalitet, påpeker musikeren.

Han forklarer at det kan komme av at man har vokst opp med et inntrykk av at man ikke er musikalsk eller vært i settinger som krever voldsomt mye øving.

Her skiller trommingen seg ut fra andre instrumenter, mener Kolstad.

– Teknikken er så enkel at hvis du slipper hånden ned på trommen så får du lyd, og da er du allerede i gang med å lage musikk, smiler Kolstad.

En følelse av trygghet

Stig Strømme Engelsen (51) er med på Mandagstromming for første gang denne uken. 

I løpet av bare en trommesirkel, føler han seg allerede bedre på slaginstrumentet.

– Bare på to timer føler jeg at jeg kan mye mer, gliser han.

Det er ikke bare talentet som har vokst hos Engelsen mellom 19.00 og 21.00.

Gliset er nemlig dobbelt så stort som da han gikk inn døra i andre etasje.

– Nå vil jeg bare gå hjem og tromme mer, men det er kanskje litt for sent å begynne å dundre hjemme nå, ler Engelsen.