Toppserien vedtar automatisk kontraktsforlengelse ved graviditet: - Gir trygghet. 

Tirsdag 1. april vedtok klubbene i toppligaen en ny felles forpliktelse. Dersom en spiller er i uke 12 av svangerskapet før siste kontraktsår ender, skal hun få automatisk kontraksforlengelse. Den nye kontrakten skal inneha de samme vilkårene som den forrige kontrakten, opplyser ligaen i en pressemelding. Vedtaket har som formål å styrke rettighetene til spillere som blir gravide, og bane vei for at spillere kan kombinere karriere og familie.

En enorm trygghet

Brannspiller Cecilie Redisch Kvamme (29) stiller seg svært positiv til vedtaket. I desember i fjor fødte hun sin første barn, flere måneder før vedtaket kom til rette. 

– Jeg valgte å bli gravid da jeg hadde to år igjen av kontrakten min, for å være sikker på at jeg ikke sto uten jobb rett etter at jeg hadde født, sier Kvamme.

Hun utdyper at det er en enorm trygghet i at en automatisk kontraktforlengelse ved graviditet lovfestes i kontraktene deres. Hun er tydelig på at Brann har tatt godt vare på henne gjennom denne tiden, men at denne tryggheten ikke nødvendigvis har vært en selvfølge i alle klubber.

– Dette har gått fra å være hobby til jobb for mange, og da er man helt avhengig av å få den inntekten. Det ikke en ideell situasjon hvis du plutselig står uten jobb rett etter at man har født, sier hun.

Et viktig arbeidsgiveransvar

For drøye måneden siden tok Marianne Solheim (40) over som ny dagligleder for Toppfotball Kvinner (TFK). Hun forteller at vedtaket hovedsakelig handler om å styrke rettighetene til spillerne som blir gravide i sitt siste kontraktsår. Til tross for at flere klubber har praktisert dette lenge før vedtaket, har kvinnelige spillere frem til nå risikert å ikke ha noen jobb å komme tilbake til.

– Graviditet skal ikke tvinge noen til å legge skoene på hylla. Det skal være mulig å fortsette karrieren også etter man har født barn, sier Solheim.

Hun understreker viktigheten ved en felles bestemmelse på tvers av den øvre divisjonen og at dette er et vedtak som klubbene har vært svært opptatte av. Samtidig peker hun på arbeidsgiveransvaret organisasjonen selv har ovenfor deres spillere:

– Når obben din går ut på å være idrettsutøver, kan det dessverre oppleves risikofylt eller utrygt å bli gravid. Vi ønsker ikke en situasjon hvor våre spillere opplever dette, sier Solheim.

Solheim poengterer at et slikt vedtak også er viktig for å gjøre veien tilbake på banen kortere. Spillerene vil i større grad ha et miljø å komme tilbake til, med støtteapparat, trenere og fysioterapauter.

Tar hensyn til spillernes privatliv

Diskusjonen om automatisk kontraktsforlengelse ble først tematisert for spillere som hadde en fødsel i siste kontraktsår. Solheim forklarer at dette ble endret til at dersom spilleren var gravid i uke 12 innen utløpet av sitt siste kontraktsår, blant annet av hensyn til komplikasjoner ved graviditet.

– Det kunne slått uheldig ut i situasjoner hvor graviditeten ikke ender i en fødsel av et barn, eller man eksempelvis går over termin, sier Solheim.

Grunnen til at klubbene landet på uke 12 er fordi dette er tidspunktet hvor de alle fleste føler seg komfortable med å dele nyheten om graviditet, og hvor risikoen for spontanabort reduseres kraftig.

– Vi ønsker ikke å legge press på spillere om å fortelle omverden om deres graviditet før de er klare. En klubb foreslo å sette en grense ved 12 uker, og det stilte de andre klubbene seg bak, sier hun.

En annen hverdag

Kvamme roser egen klubb og forteller at klubben har vært svært støttende både under og etter svangerskapet. Litt over en måned etter fødselen var hun tilbake på banen.

– For å si det sånn, selv om jeg er tilbake og trener og spiller, så er jeg liksom ikke tilbake igjen, sånn ordentlig, sier Kvamme og ler litt.

Å være nybakt mamma og profesjonell fotballspiller byr på egne utfordringer. I følge Kvamme har ikke treningene vært det vanskeligste, men det å balansere familieliv og toppidretten.

– Det vanskeligste har kanskje bare vært hele logistikken, altså hverdagen. Jeg har jo ammet under treninger, og det er noe med det å prøve å rekke alt i riktig tid.

Vil gjøre det lettere å kombinere familieliv med toppidretten

I følge Norsk Fotball Forbund er gjennomsnittsalderen i Toppserien for kvinner rett under 23 år, mens gjennomsnittsalderen i Eliteserien for herrer er over 25 år. Solheim håper det nye vedtaket vil gjøre det mulig å kombinere familie og idrett for de kvinnelige utøverne.

– Den gjennomsnittsalderen vi har i Toppserien tilsier at mange er i en fase av livet hvor man begynner å tenke på fremtiden. Tenke på studier, barn, jobb og fremtid, sier Solheim.

Hun mener det er viktig at ligaen har en ordning for at spillerene selv kan velge hvordan de vil ha sitt liv, uten at det skal påvirke deres mulighet til å være toppidrettsutøver.

– Det er jo egentlig en ganske grunnleggende ting, som jo er mulig i alle andre yrker. Ikke minst er det mulig for de mannlige idrettsutøverne, avslutter Solheim.