Sport

Marie Paulsen i Supreme Championship 2024.

Tok EM-bronse i ulovlig sport: –Hele idretten svartmales

Norske MMA-utøvere får ikke konkurrere på hjemmebane. Utøver Marie Paulsen kjenner på konsekvensene, samtidig som kulturdepartementet forsvarer "Knockout-loven". 

Publisert Sist oppdatert

MMA (Mixed Material Arts)

 Mixed martial arts (MMA) er en kampsport hvor utøvere benytter teknikker fra ulike stilarter for å bekjempe motstanderen. Brytingthaiboksingbrasiliansk jiu-jitsu, submission wrestling, boksingjudo og kickboksing er blant de mest brukte stilartene. Det er lov å kjempe stående og på bakken. Leddlåsinger, kast, nedtakninger, kvelningsgrep, og spark og slag med never, albuer og knær er tillatt. (Store Norske Leksikon). 

Marie Paulsen (26) konkurrerer i kampsporten MMA (Mixed Material Arts) på toppnivå. For en måned siden tok hun EM-bronse i hennes vektklasse, og tidligere har hun kommet på fjerdeplass VM. 

For å forberede seg til neste kamp i april, går hun på en streng diett samtidig som hun trener opp til tre ganger daglig. Hun må ned seks kilo for å nå hennes vektklasse i konkurranse. Kampen skal foregå i Sverige, hvor proff-MMA kamper er lovlig å arrangere. 

"Knockoutloven" er grunnen til at Paulsen ikke får konkurrere i  Norge.  Med "knockout" menes at en deltaker må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet. Loven kom i 2001 og beskrives slik på Regjeringens nettsider: "Organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt, kan bare finne sted etter godkjenning av Kongen". 

Må selge kunst for å delta i VM

Marie Paulsen har drevet med MMA siden 2018:

– Det er en sånn frihetsfølelse i det som ikke kan beskrives. Man blir så "humbled down" noe som er en fantastisk følelse. Det er som hele livet i løpet av noen sekunder, sier hun. 

Samtidig legger hun ikke skjul på at lovgivningen gjør det vanskelig for henne. 

–  Det at MMA er ulovlig påvirker jo alt. Samtidig som jeg trener som en toppidrettsutøver, må jeg jobbe som en helt vanlig person ved siden av, sier hun. 

Hun forteller at hun må sette av minst 10 000 kroner til hver kamp, hvor alt kommer fra egen lomme. Det  Norske Kampsortforbundet dekker ingenting, og både flybillett og opphold må hun stå for selv. For å få råd har hun fire jobber ved siden av. Hun er miljøarbeider, instruktør for Barnepartiet, resepsjonist og graffitikunster. 

–  I fjor da jeg skulle til VM, hadde jeg ikke kunnet tatt turen hvis det ikke hadde vært for at jeg klarte å selge et bilde tre uker før fight. Hadde jeg ikke klart det hadde jeg aldri opplevd å delta i VM, forteller hun. 

    – Det er jo vanlig å få støtte når du som toppidrettsutøver skal delta i VM eller EM. MMA-utøvere må jobbe for det 100% selv. Det er ikke snakk om at vi får noe, sier hun. 

– Hvem kunne gjort det lettere for deg å være MMA-fighter?

– Nei, det er jo den loven, da. Knockoutloven. Den gjør at alt som har med idretten å gjøre blir svartmalt, sier Paulsen. 

T.h: Paulsen med bronsemedaljen

Peker på alvorlige hodeskader 

Knockoutloven er utarbeidet av kultur - og likestillingsdepartementet. Statssekretær i kulturdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit (Arbeiderpartiet), sier at det ligger en prosess bak å kunne arrangere en MMA-kamp.

Statssekretær i kulturdepartementet, Erlend Kaldestad Hanstveit

–  Alle organiserte kampidretter som tillater knockout må ha godkjenning. For å få godkjenning, må en kampaktivitet oppfylle bestemmelser i en egen forskrift til knockoutloven, sier han.

 Hanstveit forteller at det er en egen, uavhengig godkjenningsnemd som vurderer om en enkeltidrett oppfyller kriteriene i forskriften. De fatter vedtak om en aktivitet kan gis godkjenning. 

Han forteller videre om bakgrunnen til lovgivningen:

 – Vi vet fra forskning at spesielt hodeskader er en bekymring vi må ta på stort alvor. Det pågår også forskning i flere idretter, for eksempel fotball, der vi ser seinskader som følge av gjentatte headinger og det arbeides med hvilke tiltak som kan beskytte utøverne. Idretter der det er tillatt med slag og spark mot hodet innebærer en betydelig risiko for hodeskader, sier han. 

Han sier at knockoutloven er viktig for å ivareta utøverens helse og sikkerhet. Både på kort sikt og lang sikt når idrettskarrieren er over. 

Marie Paulsen tror bakgrunnen for loven er sammensatt.

– Jeg tror det handler om at folk syns det er det ser ubehagelig ut å være inni et bur, og det ser brutalt ut. I tillegg så er det denne amerikanske overdrivelsen, at når vi fighter er det fordi vi er uvenner, det er jo ikke det som er reelt, sier hun. 

Håper på MMA-kamp i Haukelandshallen

Til tross for EM-medaljen forteller Paulsen om lite annerkjennelse hjemme i Norge. Ingen store mediehus i Norge har omtalt medaljene hennes.

–  Det er så mye talent i norske utøvere også, som ikke kommer frem noe sted. Det er helt idiotisk, sier hun. 

Hun mener det er viktig å huske på at de personene som går inn i buret vil det og har kjempet lenge for det. Hun legger til at det ikke er noe som er ufrivillig. Utøveren har alltid mulighet til å kaste inn håndkle, og det samme har treneren. 

Paulsen har klare planer for framtiden: 

– Jeg er opptatt med å være idrettsutøver nå, men når jeg er ferdig skal jeg kjempe alt jeg kan for å få det lovlig. Bare tenk å ha en MMA-kamp i Haukelands-hallen for eksempel. Det hadde gjort alt så mye lettere, sier hun.

Powered by Labrador CMS