En av musene som er med på forskningsprosjektet til materstudenten Tobias Helliksen Kongsgård.

Tobias sine mus kan gi svar på Alzheimersgåten

- Vi håper på å finne en medisin som kan utsette Alzheimers, sier masterstudenten Tobias Helliksen Kongsgård.

Kongsgård er en av masterstudentene ved biomedisin på Universitetet i Bergen (UiB). Her forsker han på mus under veiledning av forsker Hongyu Zhang. ByMag fikk en omvisning i laboratoriet på dyreavdelingen der forskningen pågår.

Kongsgård viser gjerne frem laboratoriet der de forsker på mus.

Forsker på hjernen

Musene har på seg små “hatter” som beskytter kanylen de har fått operert inn i hjernen. På laboratoriet forsker masterstudenten på om et spesielt peptid kan være med på å løse alzheimergåten.

– Musene får en injeksjon av dette peptidet i hjernen én gang om dagen i tretti dager, så tar vi adferdstester og måler det opp mot kontrollgrupper.

Kongsgård har selv utviklet sine egne adferdtester som musene går igjennom og viser dem ivrig frem. Han forklarer at man kan tolke musene sin adferd gjennom hvordan de beveger seg og oppfører seg på testene.

– Jeg håper jo selvfølgelig at musene gjør det vi håper og at teorien stemmer.

Studenten har laget flere forskjellige adferdstester.

Genmodifisert

Musene har genmodifikasjonen 5XFAD, et gen som etterligner Alzheimers. Denne typen er avlet frem for å forske på sykdommen.

Hvorfor kan dere ikke bruke rottene og musene som finnes i naturen allerede? 

– De forsøksdyrene vi bruker må være under sterile og kontrollerte forhold. Ville dyr kan være utsatt for ytre påvirkning, for eksempel sykdommer, forklarer Kongsgård. 

Sikkerheten taes på alvor for å beskytte både mennesker og dyr.

– I tillegg må forsøkene våre være etterprøvbare. Dette betyr at andre forskere som skal utføre de samme testene som oss, må kunne bruke dyr med de samme forutsetningene som musene våre. Dette er ikke mulig med dyr fra naturen, legger han til.

Etiske valg hele veien

Dyr har i likhet med mennesker visse rettigheter. Dette tar Kongsgård hensyn til når han opererer på musene. 

– De blir lagt i narkose under operasjonen og får smertestillende. Etter inngrepet tar vi ingen tester på to uker, slik at de får hvilt seg.

Han presiserer at det er viktig at musene ikke har det vondt og at de tar valg der etter: 

– Musene er delt inn i gutte- og jentebur ettersom vi ikke ønsker at de skal parre seg og forstyrre hverandre eller forskningen. 

Kongsgård viser frem apparatet de bruker når de opererer inn kanylene i hjernen på musene.

Lange dager og lite fritid

Kongsgård forsker på musene sammen med to andre medstudenter. De har ulike forskningsområder, men er avhengig av hverandre for å få musekabalen til å gå opp.

Tobias Helliksen Kongsgård bruker mye tid med musene.

– Jeg hadde ikke klart det uten dem. Vi hjelper hverandre der vi kan, forteller han.

Prosjektet har allerede strukket seg over mange måneder, men ifølge Kongsgård var ikke dette uventet: 

– Jeg har ikke hatt en eneste fridag siden jul, og før det hadde jeg ikke hatt fri siden august. Jeg har valgt det selv og visste hva jeg gikk til, forteller han.

Ved siden av studiene jobber han på et behandlingssenter for mennesker med demens. Selv om han ikke har hatt mye tid til å jobbe der den siste tiden, har det gjort inntrykk på ham hvor mye sykdommen berører både pasienter og pårørende.

– Jeg er takknemlig for å forske på noe jeg bryr meg om. Jeg har selv opplevd demens i familien og det er en motivasjon til å jobbe med dette.

Veien videre

Det går mot slutten av denne delen av forskningen til Kongsgård.

– Nå på søndag skal de gjennom en siste adferdstest før de blir avlivet på mandag.

Neste steg i forskningen er å se på hjernen til musene. Da skal de se om musene har blitt påvirket av injeksjonene av peptidet i hjernen.

Er det trist å avlive musene når du har jobbet med dem så lenge?

– Det er vanskelig å si, men til en viss grad. Du må jo skru av den delen når man forsker på dem og huske hvorfor man gjør det. Det er jo for at vi mennesker skal få det bedre.

Kongsgård legger også til at musene må avlives etter slik forskning. Ikke bare er det nedfelt i norsk lov – det er også viktig for de andre dyreartene i naturen.

Kunne dere ikke heller sluppet dem ut i skogen når dere var ferdige med forskningsprosjektet?

– Nei, disse musene kan ikke introduseres til omverden. Siden de er genmodifisert, kan de forstyrre “genbassenget” i det ville naturlivet, opplyser Kongsgård. 

Disse musene har et viktig oppdrag.

– Forhåpentligvis finner vi en løsning som kan brukes på mennesker, avslutter Kongsgård, som etter planen skal levere masteroppgaven 2.juni i år.

Powered by Labrador CMS