SV med nytt vedtak; kan gi studenter 6700 kroner mer i måneden

– Det tenker jeg er veldig nødvendig, jeg merker selv at man lever ganske stramt med det man har i dag, forteller student Madeleine Valderhaugstrand. 

Valderhaugstrand var en av de som så seg nødt til å begynne i arbeid ved siden av studiene, da lånet alene ikke strakk til. Hun var ikke kjent med Sosialistisk Venstreparti (SV) sitt forslag fra før av, men mener en slik økning er nødvendig for å kunne avlaste behovet for deltidsarbeid. Videre bekrefter hun at jobben kan gå utover studiet:

– Ja, egentlig. Også blir man kanskje litt mer sliten. Du skal på jobb rett etter skolen, og jobber til seint, da er det ikke så digg å sette seg ned med skole igjen. 

Krever mer forutsigbar studiestøtte

I dag er ikke studiestøtten knyttet opp mot prisveksten ellers i samfunnet. Også regjeringspartiet Ap mener at noe må gjøres. I høst foreslo de å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp, et forslag som Norges Studentorganisasjon har etterlyst i en årrekke. Målet er å skape en forutsigbar studiestøtte, som vokser i takt med lønns- og prisveksten ellers i samfunnet. 

Norske studenter mottar i dag et basislån på 151 690 kroner. Med dagens prisindeks tilsvarer dette 1,22 ganger folketrygdens grunnbeløp. Regjeringen vedtok i desember 2024 å øke basislånet med ytterligere 10%, dette vil da tilsvare 1,35 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Økningen blir tatt godt i mot blant studenter, men er likevel ikke nok forteller leder for NSO; Kaja Ingdal Hovdenak. 

– Regjeringen og SV har gjort mye viktig på dette feltet bare de siste tre årene. Men vi har fortsatt en lang vei igjen å gå med å f.eks. knytte studiestøtten til 1,5G. 

Hovdenak rettferdiggjør en slik satsning på bakgrunn av den økende trenden for deltidsarbeid blant studenter. En økning hun frykter vil få konsekvenser for utdanningskvaliteten. Hovdenak referer blant annet til studentundersøkelsen gjort av NOKUT – en undersøkelse som viser en korrelasjon mellom økt deltidsarbeid og mindre studietid forteller hun.  

Tallene Hovdenak sikter til viser at studentene i snitt per uke brukte 34,9 timer på studier i 2017, sammenlignet med 32,5 timer i 2024. Når det gjelder betalt arbeid har antall timer økt fra 7,8 i 2017 til 9,3 i 2024.

– Vi er en ganske særegen gruppe som studerer for å tilegne oss kompetanse og kunnskap for fremtiden, også har vi faktisk ikke forutsetningene for å gjøre det på en best mulig måte.

SV «på lag» med NSO

Norsk studentorganisasjon er ikke alene om en slik tolkning av dagens studenttilværelse. På Sosialistisk Venstreparti sitt landsmøte denne helgen vedtok partiet å øke støtten til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vil bety 6700 kroner ekstra i måneden for dagens studenter. Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, forteller at en slik prioritering er høyest nødvendig. 

– Det er klart det er snakk om prioritering, men jeg mener at dette er en av de absolutt grunnleggende pilarene i et demokrati; det er at vi har en høyt kompetent befolkning. 

Wold omtaler også en økende prioritering av deltidsjobbing blant studenter som en motivasjon for å styrke studiestøtten. Et økt tilbud vil lette på behovet for en deltidsjobb og gi studentene muligheten til å først og fremst fokusere på studiene, forklarer hun. 

Hun innrømmer likevel at et slikt mål er ambisiøst og vil kreve flere steg på veien. 

– Vi mener at over en 4 års periode bør det være mulig å øke studiestøtten til 2G, også er jo det første delmålet å øke noe og få knyttet det til G i det hele tatt. Men vi må sikte såpass at vi skal ha en god og forutsigbar studentøkonomi som står seg inn i fremtiden. 

Den store økningen skaper ved første øyekast bred entusiasme, men studentene stiller seg likevel kritisk til et slik forslag. Det vil potensielt bety mer i gjeld. 

– Du vil jo da også få høyere lån, det er jeg ikke så gira på. Jeg klarer meg ganske greit med stipend og lån sånn som det er nå, sier Julie Jaros Schanche. 

Hun forteller at hun per i dag lever på studiestøtten alene og opplever dette som helt greit, men det krever sin dose med sparetiltak. 

SV skriver i en mail til ByMag at de vil øke stipendandelen parallelt med studiestøtten.   

Ambisiøse mål krever samarbeid 

I følge Norstats partimåling for mars 2025 ligger SV med en velgerskare på 6,5% - dette tilsvarer 10 mandater på stortinget. Å realisere en slik ambisiøs målsetning vil altså kreve at andre partier spiller på lag. 

– Vi går til valg på at vi skal ha et fornya rød/grønt flertall i regjering. Om SV blir en del av den regjeringen eller om vi blir en forhandlingspartner slik vi har vært denne gangen, mener vi uansett at vi har gode forhandlingsmuligheter for å få på plass en bedre studiefinansiering. 

Hvorvidt de resterende partiene i en slik rød/grønn regjering stiller seg bak målsetningen, er fremdeles uvisst. Forskning- og høyere utdanningsminister Sigrid Aasland i Arbeiderpartiet forteller i en mail til ByMag at forslaget om å knytte studiestøtten til G skal vedtas på landsmøte 3.-5. april, resultatet kan hun ikke forskuttere. 

På spørsmål om de vil sikte på å øke studiestøtten like mye som SV svarer Aasland følgende:

– Regjeringen prioriterer at studentene skal få bedre råd, derfor øker vi en god studiestøtte enda mer. I tillegg har vi i våre budsjetter økt støtten til bygging av flere studentboliger, et grep som også bidrar mye på studentenes lommebok.

Økningen Aasland referer til er en 10% økning fra 2023 til 2024, som løftet studielånet fra 1,19G til 1,22G. Den nye økningen på 10% som trer i kraft 1.august 2025 tilsvarer 1,35 G. Altså mindre en hva både NSO (1,5G) og SV (2G) anser som nødvendig.