Studentavisene føler seg snytt for millioner

– Alt vi ber om er noen skarve hundre tusen. Det ville revolusjonert driften vår.

– Er det frustrerende at det er så lite som skal til?

– Jo det er det! Det er brødsmuler i forhold til de store avisene, forteller Inger Blom Huus, ansvarlig redaktør for Studvest.

Studentavisen i Bergen, Studvest, er blant de som har signert en leder der de går hardt ut mot pressestøtteordningen.

Der lyder det blant annet:

– Studentavisene blir snytt for flere millioner kroner.

Hardt vær

Pressestøtten er i hardt vær. Danby Choi, sjefredaktør i Subjekt, har stått i bresjen for en debatt rundt støtteordningen slik den er i dag. 

Han mener det er problematisk at de som allerede har mye får mest, og at dette kan føre til likere journalistikk og mindre sunn konkurranse.

På studentsenteret i Bergen holder Studvest til. De deler synet til Choi, og føler seg oversett av pressestøtteordninger.

Det er nemlig ingen studentaviser i Norge som mottar pressestøtte, til Studvest-redaktørenes store frustrasjon. 

– Sammen med alle de andre studentavisen er vi en viktig del av de norske mediene. Vi er med å sette nasjonal dagsorden, og blir jevnlig sitert i større medier, forteller Huus.

Skal man tro redaktøren er landets studentaviser også viktige bidragsytere på et helt essensielt område.

– Vi bidrar til å utdanne i alle fall hundre journalister hvert eneste år, noe som er ganske mye, forklarer hun.

Heftig underskudd

Studvest sine ledere forteller at de er i hard konkurranse mot andre studentforeninger om midler fra velferdstingene. Det gjør at Studvest befinner seg i en krevende økonomisk situasjon.

Det har ført til kutt i antall trykte aviser, bortprioriteringer av sosiale tilstelninger og dystre fremtidsutsikter.

– Hvis vi fortsetter driften på samme måte, går vi konkurs til slutt. Vi går i underskudd hvert år, og det kan vi ikke fortsette med, sier nyhetsredaktør i Studvest, Oskar H. Tveitdal.

– Har ikke rett til støtte

– Vi trenger ikke så sinnsykt mye av pressestøtten. Hvis man bare kunne gitt litt mindre til de større avisene, og litt mer til oss ville det hjulpet enormt, uten at det ville påvirket driften til de større avisene.

Frustrasjonen hos Studvest-redaktørene er stor, men studentavisene må nok se lenge etter pressestøtten.

Det er Medietilsynet som administrerer pressestøtten.

– Aviser som hovedsakelig retter seg mot en avgrenset målgruppe, for eksempel en studentgruppe, oppfyller ikke vilkåret om å rette seg mot allmennheten, forteller direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten.

Hun forteller at formålet med produksjonstilskuddet er å stimulere til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Selv om studentavisene er en del av mediemangfoldet i Norge, har de ikke rett på pressestøtte.

– Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å motta støtte, blant annet må avisen ta betalt gjennom abonnement og ha et visst antall abonnenter. Bakgrunnen for dette vilkåret er at aviser som får støtte har et innhold som innbyggerne er villige til å betale for. Gratisaviser, som for eksempel studentaviser, har derfor ikke rett til støtte, slår Sekkelsten fast. 

I Studvest sine redaksjonslokaler stusser de over kravet om at avisene må ha en abonnementsmodell. 

– Gratisaviser er viktig for å få andre typer folk til å lese avisene, avslutter Huus.