Kommentar: Her er supporterne milevis foran resten

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening og holdninger.

Mitt første møte med Brann Stadion var i 2022. Klubben var i Obos-ligaen, men det så ikke ut til å dempe entusiasmen. Tvert imot. Det var 16. mai og Stadion var fullsatt. Noe som for en østlending som meg var fullstendig uforståelig. Hvorfor gadd 16,617 mennesker å se et lag som spilte på nest øverste nivå?

Men da Nystemten begynte å spille og jeg hørte de brautende bergensere synge forsto jeg at det var noe unikt med disse supporterne. 

Som innflyttet østlending kan man bli ganske kvalm av en brautede bergenser som skryter uhemmet av byen sin: «Vi har byfjellene, Bryggen, Hansa-øl, buekorps, og Brann – Bergens stolthet». 

Men er «Bergens stolthet» så unike som bergensere skal ha det til?

De siste ti årene har Brann egentlig bare vært et helt middelmådig lag i Eliteserien. Riktignok har de hatt sine topper med tre andreplasser, men også to turer ned i Obos-ligaen. Sist Brann vant serien var i 2007. Likevel er det noe ved Brann som gjør at laget er mer enn bare et fotballag. Det er en identitet for mange og en del av byens DNA.

For er det en ting som skiller supporterne fra andre norske klubber, er det tilskuertallet. Ingen andre Eliteserie-lag kan måle seg. De to siste årene har de toppet tilskuertabellen i Norge. Forrige sesong hadde Brann 15,759 i tilskuersnitt på 15 Eliteserie-kamper på Stadion. Nesten to tusen flere tilskuere enn Rosenborg på andreplass. La oss ikke glemme Bodø/Glimt, laget som har dominert Eliteserien de siste årene. De hadde kun et gjennomsnitt på 6,640 tilskuere, det til tross for en tribunekapasitet på over åtte tusen seter. 

Men det er ikke bare på hjemmebane Brann-supporterne gjør seg bemerket. Også på bortekamper setter de sitt preg. I 2024 var det i snitt 938 Brann-supportere på hver av lagets 15 bortekamper. Høydepunktet var kampen mot Molde, hvor hele 1,918 Brann-fans tok turen i håp om å ta gullet hem. Noe som igjen ikke skjedde. På bortekamper hører man supportene godt. Enkelte ganger kan man høre de brautende røstene bedre enn hjemmesupporterne. Men jeg mener ikke at Kjernen, Kanarifuglene eller Vikinghordene ikke lager like mye lyd. Men i Bergen trenger man ikke trommer for å bli hørt. Det er nok med en høylytt bergenser.

Om man liker det eller ikke, bergenserne kan det å lage stemning.  

Enten det er 17. mai, på et fullsatt Stadion med lyd fra Store Stå eller på Torgallmenningen etter å ha vunnet cupfinalen i 2022, så koker det i Bergen by. 

For hva er det egentlig som gjør Brann-supporterne så spesielle?

Det er lidenskapen for byen og klubben. For det er ikke noe Brann uten Bergen og Bergen uten Brann. I Bergen lever man og ånder for Brann. Det er en patriotisme i byen som ikke kan måles opp mot andre byer.

Etter tre år i Bergen har jeg innsett én ting: Brann er mer enn et fotballag. De er Bergens hjerte. For det er umulig å ikke rive seg med når tribunene dirrer av intensitet og «Syng alle mann» gir gjenklang langt utenfor stadionportene. Og selv en østlending kan til slutt finne seg selv stående på Stadion og synge «Byen é Bergen, og laget é Brann». Om det gjør meg til en ekte Brann-supporter? Det kan diskuteres. Men én ting er sikkert: Brann-fansen er ikke som alle andre. 

Er de brautende? Ja. Er de unike? Uten tvil.