Flere trener styrke - men noen faller utenfor

 – Å trene er veldig viktig for å opprettholde god psykisk helse og forebygge nedstemthet. Jeg føler meg alltid mye bedre etter en treningsøkt. Jeg er helt avhengig av det for å ha det bra med meg selv, sier Ida Kolve Skutle (24). 

Hun er jobbveileder i A2G, og har en bachelor i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet og kosthold. Helt siden hun var 16 år gammel har hun trent styrke, og nå er hun sertifisert personlig trener.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at styrketrening øker i popularitet i alle aldersgrupper. Skutle tror sosiale medier spiller en stor rolle.

– Det er flere og flere som deler treningsinnhold, flere som blir online coacher og flere som kjøper coaching. Det blir også flere treningsinfluencere. Jeg tror at mange blir påvirket og motivert av at de ser andre trener, sier Skutle.

Hun mener at kunnskap er avgjørende for at folk skal trene. I dag vet mange hvordan de kan oppnå resultater med treningen, ifølge Skutle. Hun tror derfor ikke at den økte interessen for styrketrening er en midlertidig trend.

– Jeg tror faktisk det vil vare. 

– Litt mer å gjøre

Treningssentrene merker også den økte interessen. På Sats i Lars Hillles Gate i Bergen sentrum, er gruppetimene som inneholder styrketrening blant de mest populære. Likevel opplever ikke senteret utfordringer forbundet med den økte etterspørselen.

– Det er egentlig bare litt mer å gjøre, og det er jo kjekt. Det er veldig gøy å se at så mange tar trening seriøst, sier Per Martin Karlsbakk, assisterende senterleder på Sats LHG.

Karlsbakk tror at det som trekker folk til treningssentrene, er motivasjonen som medlemmene får av miljøet og apparatene på senteret. 

– Jeg tror mange synes det er sosialt og kjekt å trene. I tillegg har vi mange ulike apparater. Det gjør det lettere å finne øvelser som passer den enkelte, legger han til.

– Har mer overskudd til å trene

Det er likevel ikke alle som har like lett tilgang til treningsentrene. Personer med utdanning på grunnskole- og videregåendenivå trener i mindre grad styrke sammenlignet med de som har universitetsgrader. Håvard Thorsen Rydland er forsker ved Norce. Han har blant annet forsket på ulikhet i helse. Rydland mener at både økonomiske og sosiale forhold kan forklare forskjellene.

– De med høy utdanning har gjerne litt bedre inntekt og kan ta seg råd til å gå på treningsentere. De har kanskje litt bedre tid, og de har ofte mer fleksible og ikke så fysisk belastende jobber. Da har man mer overskudd til å trene etter arbeidstid. Noen har også muligheten til å trene i arbeidstiden, påpeker Rydland.

Han forteller at forskjellene man ser på dette området ikke er unike. 

– En ser jo forskjeller mellom utdanningsnivåene når det gjelder helse målt på mange måter. Både hvor lenge en lever, og hvor mye en er sykemeldt blant annet. 

 Likevel mener Rydland at forskjellene ikke gir grunn til bekymring.

– Det er jo tydlige forskjeller, men de er fortsatt relativt små.

– Trenger gratistilbud

Også Ida Kolve Skutle tror at forskjellene skyldes økonomiske og sosiale faktorer.

– De med bedre økonomi har større mulighet for å kunne prioritere medlemskap på treningssenter, og de har også mer kunnskap om helsefordelene treningen gir. Personer med høyere utdanning har gjerne også muligheten til å kjøpe coaching, mener hun.

Skutle tror også at manglende kunnskap om hvordan man skal oppnå resultater er en begrensende faktor for de med lavere utdanning.

– Det er også høyere forekomst av psykiske lidelser blant de med lavere utdannelse. Dette påvirker også valget om å ta vare på egen helse, legger hun til.

Som jobbveileder i A2G, en bedrift som arbeider med arbeidsinkludering på oppdrag fra blant annet Nav, holder Skutle kurs i ernæring og trening på treningssenter for deltakerene. 

– Menneskene jeg jobber med opplever nok at psykisk helse, kunnskap og økonomi er de viktigste begrensningene. Derfor trenger vi gratistilbud som gir flere muligheten til å trene, sier Skutle.