– Slike saker river meg i hjertet

Tidligere kunne studenter i høyere utdanning bli utestengt i inntil to semestre for fusk. Nå er regelverket endret. Straffen er doblet, to semestre er blitt til fire.

Johan Giertsen er jusprofessor ved Universitetet i Bergen og engasjerer seg i debatten om fusk. Han forteller om konsekvensene av den nye loven som ble vedtatt i februar i år.

– Den nye loven er veldig lik den som har vært, bortsett fra at maksimum utestengelsestid har økt. Det syns jeg er helt vilt, forteller Giertsen.

Ingen nasjonale retningslinjer

– Det å uberettiget skaffe seg en fordel er typisk for fusk, sier Giertsen.

Likevel finnes det ingen nasjonale retningslinjer for hva dette egentlig innebærer.

Hittil har både den nye og den tidligere loven et system hvor institusjonene selv skal kunne definere hva som er fusk og ikke. Institusjon A kan ta en student for fusk, mens institusjon B velger å ikke gjøre det, selv om det gjelder den samme oppgaven. 

– Det er jo veldig merkelig, jeg skjønner det ikke. Skal studentene ha rettssikkerhet, så bør det være den samme regel landet rundt, utdyper professoren.

Hvorfor har utestengelsestiden nå økt fra to til fire semestre? 

– Dette er begrunnet med at man skal kunne reagere enda strengere mot de som gjentagende fusker, hvor det er særlig grove tilfeller, forteller Giertsen.

Han forklarer at selv om utestengelsestiden har økt, forblir svakheten ved loven som før.

– Den store svakheten er at vi ikke har noen nasjonal definisjon på hva fusk er, mener Giertsen.

– Fusk må få konsekvenser

Forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i Senterpartiet skriver til Bymag at det er blitt gjort nøye vurderinger rundt hvordan regulere fusk i arbeidet med den nye loven.

«Omfanget av fuskesaker er et problem i høyere utdanning. For tilliten til høyere utdanning er det avgjørende at vi kan stole på eksamensresultat. At noen studenter fusker går utover medstudentene deres. Derfor må vi ha et godt system for å avdekke fusk, og det å fuske må få konsekvenser», skriver ministeren.

Hoel skriver at at arbeidsgiver skal vite at et vitnemål utskrevet av en norsk utdanningsinstitusjon skal være til å stole på. Derfor er et godt regelverk og kontrollfunksjoner for å avdekke fusk helt avgjørende, mener han.

«Det skal være mildere reaksjoner for de minst alvorlige tilfellene og strengere reaksjoner for de groveste sakene framover. Det skal heller ikke regnes som fusk å bruke om igjen eget arbeid som ikke tidligere har gitt uttelling», ifølge Hoel.

Får gratis advokat

«Vi mener det er universitetene og høyskolene selv som er nærmest til å vurdere hvilke regler som trengs for å kunne vurdere kunnskapen til studentene på en rettferdig og faglig trygg måte», skriver Hoel.

Han mener det er viktig med samarbeid mellom universitetene og høyskolene.

«Jeg forventer at de samarbeider om å utvikle felles forståelse og praksis når det gjelder fusk», skriver ministeren

Hoel utdyper at rettssikkerheten til studentene skal være godt ivaretatt:

«I saker om utestenging på grunn av fusk har studentene rett til gratis advokat for behandling i tre instanser – nemnden til institusjonen, Felles klagenemnd og tingretten.»

Overrasket over ny lov

Jusstudent Emma Løvhaug og hennes medstudenter sitter i kantinen på jusbygget i pausen mellom forelesninger. Hverken Løvhaug eller hennes venner har hørt om den nye loven, og blir overrasket når de får forklart hva den går ut på.

– Dersom det er mer fusk nå enn tidligere, så skjønner jeg at det trengs innstramming og strengere konsekvenser, sier Løvhaug.

Felles klagenemd er en statlig nemd som behandler klagesaker fra studenter som gjelder blant annet annullering av eksamen, fusk og bortvisning. I siste årsmelding fra nemda, fra 2022, står det at nemda fattet vedtak i 292 saker. Dette er færre saker enn året før, da tallet var 302.

Jusstudent Løvhaug understreker at hun frykter å bli tatt for juks selv om hun aldri har tenkt tanken om å gjøre det med intensjon.

– Man har jo hørt skrekkhistorier, sier Løvhaug.

Etterspør undervisning

– Jeg har ikke fått noe opplæring om fusk på universitetet tror jeg, sier Løvhaug.

Jusprofessor Giertsen mener det er for lite undervisning i etiske krav til akademisk skriving.

Har institusjonene vært gode nok til å forklare studentene hva som er krav til akademisk skriving? 

– Der tror jeg svaret er nei, svarer Giertsen.

Han forklarer at man må ha klar undervisning på hva som er etisk akseptabelt når studentene møtes med strengere reaksjoner. 

Hvor går grensen?

Giertsen mener at det er vanskelig å unnskylde de groveste tilfellene. Samtidig har han sympati for de mindre grove sakene.

– I den nedre delen av skalaen synes jeg man burde vise større forståelse, og vurdere mildere reaksjoner, sier Giertsen.

Giertsen henviser til en sak som avisen Sykepleien skrev om en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder, som ble utestengt i to semestre for selvplagiering. Hun ble sanksjonert fordi teksten inneholdt 194 ord av sin egen tidligere eksamensoppgave, skriver Sykepleien.

– Hjelp, sier jeg. Slike saker river meg i hjertet, uttrykker Giertsen.

Han mener at begrepet "selvplagiering" burde vært på vei ut av ordbøkene.

– Noen sier selvplagiat, men dette er ikke plagiat i det hele tatt. Dette er gjenbruk og det er noe helt annet enn å stjele fra andres tanker og verk, forklarer Giertsen.

– Store menneskelige kostnader

Mener du at de menneskelige kostnadene blir større med den nye loven? 

– Ja, det kan det jo bli. Den nye loven åpner for enda kraftigere reaksjoner, svarer Giertsen.

Han vektlegger at konsekvensene ved å bli utestengt er store, og rammer studentene hardt. Giertsen foreslår heller at man i mildere tilfeller annullerer studentens eksamen. Dette gjør slik at personen får ta en ny eksamen i neste semester.

– Er ikke fire semestre utestenging for mye? Kunne man ikke vært litt mer lempelig? spør Giertsen.