Sceneskifte i vente: DNS bytter lokaler

Den 11. april stenger teaterbygget for totalrenovering. I ett til to års tid vil DNS måtte forflytte seg mellom Bergens forskjellige byrom.

– Det krever stort mot og mental endring

Solrun Toft Iversen er teatersjef hos Den Nationale Scene. Hun forteller at de har avtalt flere av lokalene i tiden fremover, men at mye fremdeles står uløst. Usikkerheten rammer mange ansatte.

– Det krever stort mot og mental endring, en løsningsvilje for hele gjengen. Vi er 175 stykker som skal jobbe på en annen måte, forteller Iversen.

Blant de bestemte lokalene trekker hun frem Bergen Kjøtt og Kristinegården i Sandviken. På Bergen Kjøtt er det premiere på lørdag, mens Kristinegården har premiere 15. mai. Altså forflyttes flere forestillinger til mindre lokaler som ikke opprinnelig er utformet for teater.

At DNS blir tvunget til å veksle mellom ulike lokaler, gir til gjengjeld rom for å utforske nye teatralske uttrykk. Ifølge Iversen ligger det en tanke bak hvilke lokaler som vil passe til hvilke forestillinger: 

– Vi skal blant annet være på Kristinegården, en lystgård ute i Sandviken. Der gjør vi Skammen av Ingvar Bergmann, som handler om et kunstnerpar som har flyttet ut i sommerhuset sitt. Altså gjenspeiler lokalet deler av fortellingen, sier hun. 

Iversen forteller at rammene rundt lokalene setter premisser for repertoaret deres. Likevel ser hun positivt på at de blir tvunget til å tilpasse seg og se til kreative løsninger.

 – På den måten tror jeg at vi kan vokse kunstnerisk og bli litt mer eventyrlystne, sier hun.

Med mindre lokaler er det klart at færre publikummer får sitteplass. Iversen erkjenner at strategien de har gått for vil medføre nedgang i antall publikummere.

Publikummets dom

Teaterinteresserte May-Linn Aasen (22) er blant dem som i hovedsak ser teater hos Den Nationale Scene. Hun trekker frem den «litt glamorøse» følelsen rundt det å gå på teater som viktig for opplevelsen.

Aasen nevner at storsalen er favoritten hennes, men at hun nylig fikk positiv erfaring som publikummer i mindre sal. Hun var på DNS sin forestilling «Av måneskinn gror det ingenting», som ble satt opp i malersalen. Der var det kun plass til 40 stykker.

– Det var en helt ny opplevelse, for man fikk en helt annerledes dynamikk i rommet. Det betyr nok noe hvordan salen er utformet: om den gjør forestillingen til noe spesielt, eller om det bare er en forminsket sal, forteller Aasen.

Selv om at hun forteller at opplevelsen har gjort henne mer åpen for mindre og mer utradisjonelle teatersaler, er hun noe skeptisk til DNS sine midlertidige lokaler i tiden fremover.

– Kanskje det kan være utfordrende å gjøre det til en like glamorøs opplevelse. Å beholde den sjarmen rundt det å gå på teater, sier hun.

Aasen trekker frem at nye lokaler ikke vil stoppe henne dersom selve stykket er av interesse. Imidlertid antar hun at det vil kunne medvirke hva andre publikummer ønsker å se, og hvilke teater de besøker.

– Jeg tror at for mange som drar på teater er det ganske tradisjonsbundet, særlig for de eldre. Da er det kanskje litt utfordrende å få dem til å reise overalt rundt i byen, sier hun. 

Ifølge henne skyldes det at mange har en tradisjonell tilnærming til teateropplevelsen.

– Jeg heller mot det fordi jeg gjerne føler at folk har en tradisjon for at de holder seg i sentrum, går ut og spiser, og så går på teater. Da er det lettere å gå på Det Vestnorske enn å omgjøre hele tradisjonen, avslutter Aasen.

Mister sin nærmeste nabo

Foruten å ha oppsetninger hos leide lokaler, har DNS et par samarbeid med andre teatre. Blant dem er Det Vestnorske Teateret, som ligger rett ned gaten for Den Nationale Scene.

De to teatrene samarbeider om familieforestillingen «Den utrolige historien om den kjempestore pæra». Mens begge teatrene produserer scenografi og kostyme, er det skuespillere fra DNS som står på scenen.

– Vi kan ikke være veldig territoriale, eller ha så veldig spisse albuer i denne fasen. Tvert imot er vi avhengig av gode samarbeid, sier Iversen.

Med stengingen av sin nærmeste nabo i sentrumskjernen, kan man undres hvilken betydning det vil kunne ha for Det Vestnorske Teateret sine besøkstall. Teatersjef Thomas Bye er dog klar på at det er vanskelig å skulle forutse.

– Vi har ikke endret på våre budsjett på grunn av ombygginga til DNS. Det er vanskelig å spå hvordan publikum kommer til å agere i tida som kommer. Men vi har et stort tilbud, et variert repertoar, og er klare for å ta imot et stort publikum, forteller Bye.

Ifølge ham planlegger Det Vestnorske Teateret å spille rundt 85 flere forestillinger i 2025 enn de gjorde i 2024.

En utfordring av smakspalettet

Også teatersjef Solrun Toft Iversen erkjenner at DNS sine kommende oppsetninger vil utfordre det kundegruppen deres er vandt med.

– Det er klart at de ikke kommer inn i en marmorfoajé hvor alt er kjent. Det er nye ting. Og det kan jo være at noen av de som er avhengige av det vil kjenne at det er en utfordring, sier Iversen.

Selv om hun forventer at noen kunder faller av i løpet av renoveringsperioden, har hun over 11 års arbeidserfaring hos DNS opplevd lojaliteten hos de faste besøkende.

– Vi har en stor gruppe med veldig lojale gjengangere, som ofte ser store deler av repertoaret vårt og som dermed og er villig til å utfordre sin egen smakspalett, forteller Iversen.

Med et sceneskifte i vente, holder teatersjefen fast ved en positiv tilnærming til det store prosjektet:

– Når vi er ferdige med moderniseringen, håper jeg at alle gleder seg til å komme tilbake på huset. I tillegg håper jeg også at folk vil sitte igjen med minner man ikke kunne hatt, om det ikke var for at vi skulle stenge, avslutter Iversen.