Satser mot VM i snørekjøring - uten snø og treningskompiser

Palmesøndag skal Julian til NM-veka på Lillehammer for å delta i snørekjøring med hunden Chillie. Chillie skal være foran og trekke, mens Julian går på ski bak. 

– Målet er å gjøre det best mulig. Jeg møter flere som har litt bedre skiføre og som er gode på langrenn, svarer Julian på spørsmål om ambisjonene hans for løpet. 

Etter NM trener Julian mot EM barmark i Finland til høsten, og VM i snørekjøring på Røros i 2025. I fjor høst fikk han en femte plass i junior VM i snøreløping. 

– Jeg må trene så ofte som mulig, sier han. 

Det er imidlertid ikke uten utfordringer å drive med snørekjøring for en bergenser. Blant annet er ikke snøforholdene i Bergen de mest stabile. Julian ser likevel ikke på det som et stort problem.  

– Jeg går mye på ski på hytten på Geilo, og når jeg er hjemme trener jeg mye på Totræna i Samnanger. Det er jo litt å kjøre for å gå i én til to timer, men det går fint, forteller han. 

Uenighet om hund i skiløyper

Mor Beate Vinkler-Rasmussen er også en ivrig utøver. Hun forteller at de, til tross for skrale snøforhold, prøver å få til rundt tre trekkøkter på ski i uken. Å ha med seg hund i skiløypene blir imidlertid ikke alltid like godt tatt imot. 

– Det er ikke alle som er like happy når man kommer med hund, forteller hun.

Selv er hun i dialog med løypekjørerne på både Totland/Frotveit og Totræna, slik at de ikke skal komme å ødelegge nyoppkjørte løyper. Hun er opptatt av at hundekjørere skal ta hensyn.

– Det er jo noe med det å lære opp de som har hund om hvordan de skal oppføre seg i løypen. Slik som å ikke ha for langt strikk, og plukke opp etter seg for eksempel, sier Vinkler-Rasmussen.

Savner treningskompiser

Lite snø, og hissige skiløpere, er imidlertid ikke de eneste utfordringene for Bergen Trekkhundklubb. NM-aktuelle Julian savner å ha noen gode treningskompiser hjemme i Bergen. 

– Jeg skulle ønske det var flere, og at det var noen som var mer på mitt nivå som jeg kunne trent med, slik at jeg hadde fått litt ordentlig trening, forklarer han. 

Han mener trekkhundsporten kommer litt i skyggen av andre idretter. 

– Det er litt vanskelig å få med seg folk. Alle mine venner driver med andre idretter, sier han. 

Veronica Ek Lindtner, et annet medlem i klubben, forteller at miljøet i Bergen ikke er så veldig stort. Klubben har ca. 130 medlemmer, men driver med flere typer hundesport. Slede er den mest populære, mens det er færre som driver med barmark og nordisk. 

– Vi pleier kanskje å være syv til åtte stykker på barmarkstrening på Frotveit. Men vi prøver jo å få med flere, sier Lindtner. 

Lindtner ble med etter at hun kjøpte seg en hund som opprinnelig var trekkhund. Selv konkurrerer hun ikke, men fungerer som "handler". Det vil si at hun legger til rette for at både hund og kjører skal prestere best mulig. For eksempel er hun med å trene hundene, og passer på å gi dem mat og kjærlighet.

Ifølge Vinkler-Rasmussen var miljøet i Bergen for nordisk stil sterkere på 70- og 80-tallet enn i dag.

– Men så har vi kommet inn og tatt med oss den stilen da, sier hun. 

NM-stafettlag fra Bergen

Til tross for at få i klubben driver med nordisk stil, stilte Bergen Trekkhundklubb stafettlag under forrige helgs NM-øvelser. Mor Vinkler-Rasmussen gikk på lag med sønnen Julian. I tillegg måtte de hente inn en løper utenfor trekkhundklubben for å kunne stille fullt lag. 

– Det var kjempeartig! Man får et sånt adrenalinkick på fellesstarten når du står der side om side og skal unngå kluss, samtidig som man skal dra på for å henge på ungdommen, forteller Vinkler-Rasmussen ivrig. 

Beate Vinkler-Rasmussen synes det er gøy å konkurrere. Både konkurranseinstinktet og hundekjøringsentusiasmen har hun hatt med seg fra barndommen. I tillegg til å ha drevet aktivt med langrenn, startet hun med snørekjøring allerede som 11-åring. 

– Jeg er faktisk norgesmester i stafett fra 90-tallet, legger hun til. 

Selv om sporten er liten i Bergen, deltok utøvere fra store deler av verden sammen med Julian i fjorårets junior VM i barmark.

– Det gøyeste var å møte folk fra andre land, forteller han.