– Rekrutteringen har vi lagt død

For Bergen Bowlingkrets var korona-pandemien starten på en negativ trend i idretten deres. I en tidsperiode med generell nedgang i antall medlemmer, medførte nedleggelsen av deres største bowlinghall en enda større motbakke.

Knekken for idretten

Bergen Bowlingkrets består i dag av 10 klubber, inkludert Stord, Kvam og Voss. Siden 2021 har to klubber blitt oppløst.

Camilla Heggland er nestleder hos Bergen Bowlingkrets. Hun sier at medlemstallet har nærmest halvert seg siden bowlinghallen på Sandsli ble stengt.

– Idretten og kretsen fikk jo seg en knekk, sier Heggland.

Hallen på Sandsli var deres største bowlinghall, med 26 baner. Heggland forteller at de siden nedleggelsen har fått tilgang til en mindre hall hos Lucky Bowl på Kokstad. Der er det 12 baner.

– Vi har fått være på Kokstad, men vi kan ikke øke kapasiteten. De er nødt til å ha ledig kapasitet til andre kunder: bursdager, eventer og slike ting, sier Heggland.

Må vike for bursdagsfeiringer

Utenom hallen på Kokstad, har de også tilgang på Lucky Bowl Vestkanten. Heggland forteller at klubbene må avklare med hallene om det passer for dem å ha treninger og turneringer. Om en bursdag er booket, er laget nødt til å vike. Kapasiteten i hallene gjør det altså utfordrende å rekruttere nye medlemmer, samt beholde de nåværende.

– Hallsituasjonen påvirker alt. Rekrutteringen har vi lagt død, nå de siste fire årene, sier Heggland. 

Selv spiller Heggland for Åsane Bowlingklubb. Hun forteller at de ikke har noen fast treningstid. At nykommere ikke har noen fast ukedag å forholde seg til, gjør det vanskelig å drive rekruttering. Hun understreker også at et færre antall baner er en begrensing i seg selv.

– Er det slik at dere må avslå nye medlemmer?

– Vi har ikke lov å avslå, det er en policy. Men det har blitt sagt at: «Ja, du kan melde deg inn i klubben, men vi har ikke noe tilbud til deg. Vi har ikke noe å tilby». Så det blir på en måte en slags indirekte avvisning da, men ikke avising på en sånn måte, forteller Heggland.

Diskusjonens mange parter

Heggland forteller at Bergen Bowlingkrets har hatt flere møter med Bergen kommune siden hallen på Sandsli la ned i 2021. Målet har vært å belyse problematikken rundt mangelen på bowlinghall, samt forsøke å finne en løsning.  

– Det som har vært problemet, er at det har vært flere utskiftninger av byrådet. Så vi har ikke fått noen kontinuitet i samarbeid, sier Heggland.

Sportssjef hos Norges Bowlingforbund, Ulf Hämnäs, har også deltatt på et par av møtene med Bergen Bowlingkrets og byrådet. Han fremhever at det er flere faktorer som ikke kommer tydelig nok frem når man diskuterer et bowling-anlegg. 

– Det mangler vel en del innsikt i hvilke utfordringer som man står ovenfor, sammenliknet med hos andre idretter. Jeg skal være diplomatisk å si det på den måten, sier Hämnäs.

Samtalen med det offentlige

Også Idrettsrådet i Bergen har deltatt på et par av møtene. Forrige møte med byrådet for næring, kultur og idrett, ble avholdt den 13. februar i år. Daglig leder i Idrettsrådet i Bergen, Roan Andersen, understreker at det sittende byrådet virket genuint opptatt av å hjelpe bowlingidretten i Bergen. Heggland sier seg enig.

– Vi opplevde det som et veldig konstruktivt møte, og de virket interessert og tok problematikken på alvor, sier Heggland. 

Når det gjelder potensielle løsninger på knipen Bergen Bowlingkrets befinner seg i, trekker Andersen frem behovet for nytenkning:

– Jeg tror vi må tenke nytt, og at Bergen kommune, f. eks når de planlegger nye flerbrukshaller, også bør bygge bowlinghall. Kommunen bygger jo anlegg for fotball, håndball, ishockey, volleyball, basketball, innebandy, badminton, svømming og skøytebane (bare for å nevne noen)… så hvorfor ikke også bygge bowlinghall? I Sverige er dette mye mer vanlig å gjøre, slik at man gjennom dette skaffer inntekter til driften av sine kommunale flerbrukshaller, sier Andersen.

Ser seg til Sverige

Bergen Bowlingkrets er ikke fremmed for ideen om en flerbrukshall hvor også bowlingen kan ta plass. Igjen blir Sverige trukket frem som et rådende eksempel. 

– Vi har sett litt på en sånn modell som de har i Sverige, der er jo bowling litt større som idrett. Der har de på en måte kommunale haller som er for idretten, men de blir også disponert av andre for arrangementer, sier Heggland. 

Ulf Hämnäs i Norges Bowlingforbund ser flere positive aspekter ved å inkludere idretten i flerbrukshaller. Foruten å nevne at bowling er en lavterskel idrett som kan passe de fleste, trekker han frem det økonomiske aspektet av ideen.

– Fordelen med å ha en bowlinghall i et flerbruksanlegg, er at den kommersielle delen av det kan understøtte andre idretter. Og her mener jeg at det er veldig mange kommuner som ikke forstår hvordan dette kan gjøres, fordi at de aldri har vært i kontakt med oss om dette. De har aldri forstått at et bowling-anlegg som drives kommersielt, der idretten har sine tider og sine parametere å jobbe etter, også kan være åpen for en kommersiell drift. Og den kommersielle driften kan både gi økonomi til hele bowlinganlegget og bowlingklubben, men også til andre idretter, avslutter Hämnäs.