Regjeringsnedsatt utvalg: Vil øke støtten til studenter som får barn

Fødselstallene i Norge har hatt en drastisk nedgang siden 2009. Regjeringen satte derfor ned et fødselsutvalg, som ifølge tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er "historisk". Utvalget har fått i oppdrag å finne ut av hvorfor vi får færre barn enn tidligere, og mulige tiltak for å snu utviklingen.

I april skal fødselsutvalget presentere første del av innstillingen. Denne vil konsentrere seg om nedgangen i fødselsrate hos unge voksne i 20-årene.

En av utvalgets viktigste prioriteringer er å se på studenter sin fødselsrate. Dette er et tema som har blitt tatt opp med jevne mellomrom i media av studenter, med et spesielt fokus på støtten foreldrene mottar.

Økt støtte til studenter

ByMag kan nå fortelle at utvalget vil foreslå økt støtte til studenter som får barn.

Det bekrefter medlem av utvalget, Kristoffer Chelsom Vogt. Han kan ikke spesifisere hvilke detaljer som kommer i forslaget. Llikevel er det en ting Vogt er helt klar på.

– Vil summen dere skal foreslå utgjøre en merkbar forandring for studentene?

– Ja, det kan jeg jo si.

– Hvorfor er dette en prioritering for dere i fødselsutvalget?

– Det er fordi fødselstallene blant studenter har gått betydelig nedover, sammen med alle andre unge voksne.

Vogt er instituttleder ved det sosiologiske institutt ved UiB. Han er også viserektor-kandidat ved rektorvalget på UiB denne våren.

Vinteren 2026 kommer det en fullstendig utredning av nordmenns fødselstall fra Vogt og fødselsutvalget. Vogt sier at forslaget om økt støtte til studenter som får barn er et av hovedtiltakene i rapporten som kommer i april.

–  Synes du det er riktig å oppfordre studenter til å få barn?

– Jeg syntes at hverken jeg eller noen andre skal si hva som er riktig for studenter. Som samfunn så er det vår oppgave å tilrettelegge for at folk får det antallet barn de ønsker seg. Og at det er mulighet å få det på tidspunktet de ønsker, sier Vogt.

– Studiestøtten er for lav

Forslaget om å øke støtten er gode nyheter for lederen i Norges studentorganisasjon (NSO), Kaja Hovdenak.

– Det viktigste for oss er at man faktisk skal kunne være student, og at det skal være økonomisk forsvarlig. I dag skal veldig mye klaffe for at det er mulig når det kommer til å få barn, sier Hovednak.

Hun er tydelig på at det er på tide med en endring.

– Studiestøtten er for lav sånn som den er i dag. For studenter både med og uten barn.

NSO sitt forslag gir totalt et beløp på omtrent 310 000 kroner. Dette er nesten det dobbelte av summen som en ettbarns-forelder kan motta i studiestøtte i dag.

Hovdenak og NSO er bestemte på hvilke endringer de ønsker for studenter med barn.

– Vi ber om at barnestipendet økes, at studiestøtten betales over 12 måneder og at den samlede studiestøtten skal ligge på 2,5G. På den måten legger vi som samfunn til rette for at studenter også skal ha muligheten til å få barn, sier Hovdenak.

Hovdenak er klar på hvorfor det er så viktig at akkurat studenter med barn får økt studiestøtte.

– De er i en enda vanskeligere situasjon enn studenter uten barn og kan nesten ikke ha deltidsjobb ved siden av studiet. Studenter er en åpenbar målgruppe som må satses på når regjeringen vil ha flere barn, sier Hovdenak.

NSO lederen tenker at beslutningstakerne bør ha en riktig prioritering på dette feltet.

– Det handler om tilrettelegging

Oda Gravdal Ulriksen, leder av studentgruppen til sosialarbeiderne, er en av de som har vært åpent kritisk til støtteordningen vi har i dag. Hun reagerer positivt på fødselsutvalget sitt kommende forslag.

– Jeg er veldig positiv til at det tilrettelegges bedre for de som blir foreldre, enten i forkant av studier eller under studiene. Jeg syntes ikke det skal gå utover det økonomiske for studentene, sier Ulriksen.

Hun syntes det er på høy tid at dette forslaget kommer opp for regjeringen. Ulriksen bemerker at det økonomiske tilskuddet bare er en del av løsningen, etter hennes erfaring fra andre studenter.

– Kombinasjonen av barn og studie kan ha en økonomisk byrde, men mesteparten av studentene forteller at det handler om tilrettelegging i praksis, sier Ulriksen.

Hun håper at dette blir et større fokus framover og at studentene får være studenter.

– Når man først og fremst er student, så er det studiene man bør ha hovedfokus på. Både med eller uten barn, avslutter Ulriksen.