Kroppsmangfold på rugbybanen

I en undersøkelse fra sommeren 2023, som ble gjennomført av Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser, kom det frem at 1 av 7 sliter med en form for spiseforstyrrelse og at 6 av 10 tenker at spiseforstyrrelser er et alvorlig samfunnsproblem.

Kan BSI Rugby være en motvekt til dette samfunnsproblemet? BSI Rugby er det eneste kvinnelaget i Rugby for kvinner over 16 år i Bergen. Her er det et unikt fellesskap hvor de fokuserer på å skape et miljø som alle kan blomstre i, uavhengig av kroppsfasong.

Mangfold på banen

Andrine Brekke er en av de som trener rugby på Krohnsminde idrettsplass. Hun mener at man kan kjenne på en form for kroppsfokus i flere idretter. Det er ofte en forventning om at kvinner skal være atletiske og slanke.

–  Det er generelt mye kroppsfokus innenfor mange idretter, kanskje spesielt for kvinner, sier Brekke.

Videre utdyper Brekke at man i mange idretter er litt på utstilling når en trener eller spiller kamp. Dette kan føre til at man blir ekstra oppmerksom på hvordan en ser ut.

–  Folk ser jo litt på deg, og dermed kan man begynne å bli litt bevisst på hvordan kroppen ser ut, sier Brekke

Brekke tilføyer at kroppsfokuset ikke er like dominerende innenfor rugby.

–  Det som er så fint med rugby er at det er behov for mange forskjellige former og høyder. Det er fordi det et mange ulike posisjoner på banen som krever det. Derfor ender rugbyspillere med å se ganske forskjellige ut, og  det blir et kroppsmangfold på banen. Dermed blir det kanskje ikke et så stort kroppsfokus, forteller en smilende Andrine Brekke.

Kvinnesatsing og kroppsfokus

Jules Crossley-Nilsen er visepresident i Norges Rugbyforbund. Crossley-Nilsen forteller at Norges Rugbyforbund har kommet utrolig langt i forhold til inkludering og kroppsmangfold. Likevel understreker hun at kroppsfokus er noe en kontinuerlig må jobbe med.

Crossley-Nilsen utdyper at et viktig tema i kvinnenettverket er nemlig kroppsfokus, kroppspositivisme, mangfold og inkludering. Hun tilføyer at de som en del av sin kvinnesatsning skal innføre 15s( se faktaboks) igjen i klubber og på landslaget. Det er 20 år siden sist  kvinner spilte denne type rugby. Dette mener Crossley- Nilsen vil være positivt i forbindelse med kroppsmangfold.

– I 15s er det behov for enda flere spillere med ulike posisjoner på banen.  De ulike posisjonene krever folk med ulike kroppstyper, sier Crossley-Nilsen.

Aha- opplevelse 

Miriam Sæbø er avtroppende leder i  BSI Rugby. Sæbø forteller at hun flere ganger har opplevd at nye medlemmer har kommet på trening med fordommer om sin egen kropp.

–  Jeg har x antall ganger opplevd at nye rugbyspillere har sagt " Jeg er litt stor, så da har jeg for dårlig kondisjon til å drive med sport" eller " Jeg er liten og spinkel, dermed er jeg ikke sterk nok til å spille rugby", forteller Sæbø.

Sæbø forklarer at når nye rugbyspillere kommer med slike fordommer, er de flinke innad i laget å snu det negative til noe positivt. Kanskje du ikke er stor og sterk, men du er liten og rask. Det er en ferdighet som også trengs i rugby, forteller Sæbø. Dette fører til at de får en aha- opplevelse etter at de har prøvd  sporten.

–  Jeg har hørt at flere nye spillere sagt : " Det finnes faktisk også en plass for meg i sporten", sier Sæbø.

Et samfunnsproblem

Pia Mørk Andreassen er Regionsleder og ansvarlig for idrettsernæringsteamet ved Olympiatoppen Vest. Hun forteller at kroppspress og kroppsfokus ikke er et fenomen som er særegent for idretten.

–  Jeg vil ikke si at det er noe mer kroppspress i idretten generelt, men det er det samme som i samfunnet ellers, sier Andreassen.

Andreassen forklarer at hun tror at idretten blir påvirket av hvordan kroppsfokuset er i samfunnet. Hvis samfunnet har et stort fokus på kropp,  vil det gjenspeile seg i idretten.

Andreassen trekker fram at det også i andre idretter enn rugby er et mangfold av kropper.

– I mange idretter finner du mennesker med ulike kroppstyper. Som for eksempel i lagidretten trenges mennesker med ulike egenskaper og i friidretten ser man at det er ulike kroppstyper til de forskjellige grenene, forteller Andreassen.

Likevel understreker Pia Mørk Andreassen at det er positivt for kroppspositivisme at det finnes idretter som rugby, håndball, friidrett og volleyball, hvor en kan se ulike kropper. Hun tilføyer også at idretten på mange måter kan bidra til at en  får et bedre forhold til kroppen sin blant annet ved å bruke kroppen  til å oppleve mestring og prestere på ulike prestasjonsnivå.