Frode flyr fra fjellet: – Går det galt, kan det få store konsekvenser

Bymag møter Frode Fjeldberg ved foten av Ulriken. Han er leder for Bergen Hang- og Paraglidingklubb og gjennomførte kurset for paragliding tilbake i 2003. Han kan med det se tilbake på over 20 år med flyvninger.

Når Fjeldberg ser tilbake på kurset, var deltagelsen hans helt tilfeldig.

– Det var noen venner av meg som hadde meldt seg på kurs, også lurte de på om jeg ville bli med, forteller Fjeldberg.

Vennene til Fjeldberg har siden den gang sluttet, mens Fjeldberg selv har fortsatt med flyvingen. For han ble flyvingen en hobby. 

Risiko og adrenalin

Paragliding er en risikosport, og skulle noe gå galt kan det vente store konsekvenser. Derfor læres utøverne grundig opp for å gjennomføre trygge flyvninger.

– På kursene har vi fokus på å stoppe opp når vi ser at ting ikke blir gjort 100% riktig, og heller starte på nytt. Gjør man noe feil, blir det vanskeligere i neste sekvens, uttaler Fjeldberg.

Han innrømmer likevel at det tidvis kan være vanskelig å begynne på nytt.

– Når du har gått opp et fjell og er innstilt på å fly, så blir du gira. Da kan det være vanskelig å skulle starte hele prosessen på nytt. Du har tross alt store mengder adrenalin i kroppen, sier Fjeldberg.

Vindforholdenes betydning

Med byfjellene som omkranser Bergen, er det fine muligheter for å paraglide, dersom været tillater det. 

– Sporten er ekstremt væravhengig. Det kan se fint ut på målingene og på værmeldingene på forhånd, men du finner ikke ut av om det er flygbart før du er på toppen, uttaler Fjeldberg.

Dagen Bymag er med opp Ulriken er vi innom flere ulike startpunkter for å finne det beste stedet å fly fra. Med den risikoen paragliding kan innebære, er det viktig å sjekke vindforholdene nøye.

– Det må være riktig vind. Det vil si at det ikke kan være for mye vind, og vinden må blåse i riktig retning, sier Fjeldberg.

– Her i Bergen, og på Ulriken, liker vi ikke vind fra øst. Da kommer vinden feil vei og du vil få det som kalles rotorer. Når den vinden treffer så kan det bli farlig, fortsetter han. 

Prøver å fly når de ikke bør

Til tross for risikoen sporten innebærer, påpeker Fjeldberg at det sjeldent skjer større ulykker.

– Vi er oppe i omtrent én fatal ulykke i året. Det tallet er for høyt, men vi jobber systematisk for å forhindre slike ulykker, sier Fjeldberg.

– I fjor mistet vi én i klubben i en ulykke i Loen. Det skjer heldigvis veldig sjelden, fortsetter han.

Han legger til at de fleste ulykker ikke skyldes feil på utstyret, men at det heller er såkalte pilotfeil.

– Gjerne skjer disse ulykkene der pilotene vil prøve å fly, når de ikke burde.

Det bekreftes av fagsjef for hang- og paragliding i Norges Luftsportforbund, Trond Nilsen.

– Det som går igjen når det skjer ulykker er ofte at utøverne har valgt bort gode sikkerhetsmarginer. Det kan være et bevisst valg, eller et ubevisst valg der man ikke skjønner hvilken risiko man utsetter seg for, forklarer Nilsen.

– Kunnskap, ferdigheter og respekt

– Vi har egne sikkerhetsseminar på slutten av hver sesong der vi går gjennom hendelser og ser på rapporter, forteller Fjeldberg

Det har gitt gode resultater.

– De siste 15 årene har vi hatt omtrent én fatal ulykke per år, fordelt på hang-, para- og speedgliding. Det flys mer enn 60 000 turer per år av omtrent 2 000 aktive medlemmer, uttaler Nilsen.

– Kunnskaper, ferdigheter og respekt for sporten har gjort at vi har utøvere som har holdt på i mer enn 35 år, der den verste skaden vedkomne har hatt, er en forstuet finger, fortsetter han. 

– Er du i tvil, så er du ikke i tvil

Avslutningsvis kommer Fjeldberg med en nøkkelregel innad i paraglidemiljøet:

 – Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Det er mye bedre å stå på bakken og ønske du var i luften, enn å være i luften og ønske du stod på bakken, avslutter Fjeldberg.