Overdiagnostikk belaster både helsevesenet, pasienter og klimaet

– Oppimot 40 % av utredninger og behandling innenfor helsevesenet kan være uten verdi eller ha usikker effekt. Disse utredningene kan ses på som overdiagnostikk eller overbehandling, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen (UiB), Stefán Hjörleifsson.

Mandag ettermiddag ledet han et foredrag arrangert av Norsk medisinstudentforening (Nmf) om overdiagnostikk og overbehandling i helsesektoren, med fokus på ringvirkningene dette har på pasienters helse og klimakrisen.

– Vi hører ofte om dem som drar til legen og ikke blir hørt, men man hører sjelden om dem som blir overdiagnosert. Jeg synes den balansen er ganske interessant, sier medisinstudent Eirin Dunsæd.

Andreårsstudenten sier at de nettopp har hatt om overdiagnostikk på studiet. Hun synes temaet er veldig interessant.

– Vi har fått litt drypp her og der, men det er ikke noe vi har hatt stort fokus på frem til nå.

– Synes du at det bør være mer fokus på det?

– Om det er så ille som statistikken tilsier, så bør det kanskje legges mer vekt på det, fortsetter Dunsæd.

Pandemivaner henger igjen  

Hjörleifsson leder Den norske legeforeningens kampanje "Gjør kloke valg". Kampanjen har som mål å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke trenger, for å bedre helsetjenesten og kutte helsesektorens klimautslipp.

– Folk vil passe på helsen sin, som selvfølgelig er bra, men om man alltid må til helsevesenet, renner vi ned dørene, sier Hjörleifsson.

Han mener at vanen under pandemien om at man skulle teste seg så fort man hadde noen symptomer, fortsatt henger igjen i befolkningen. Hjörleifsson mener dette har ført til en lavere terskel for å gå til legen med milde symptomer.

– Om alle har så lav terskel for å sjekke seg, kan vi overbelaste helsevesenet. Da vil vi ikke ha nok kapasitet den dagen vi virkelig trenger det, konkluderer han.  

Dunsæd tror at årsaken til overdiagnosering kan være knyttet til usikkerhet blant helsepersonell.

– Jeg tror mange er redde for å gjør noe feil, fordi det har så store konsekvenser. Da velger man heller å gjør noe, bare for sikkerhetens skyld, sier hun. 

Hjörleifsson mener det er en vinn-vinn-situasjon om man klarer å kutte unødvendige behandlinger, fordi dette også medfører et redusert utslipp. 

Helsesektorens klimautslipp

– Jeg jobber på sengepost på sykehuset, og jeg legger merke til hvor mye søppel det blir ut av en dag, reflekterer medisinstudenten Dunsæd.

Ifølge Helsedirektoratet anslås det at helsesektoren står for mellom 4 og 5 % av de globale klimautslippene. Det er rundt det dobbelte av klimautslippene til den globale flytrafikken.

Matilla Færevåg Berger leder formidlingsgruppen i Legenes klimaaksjon. Som en del av den frivillige organisasjonen jobber hun med å dele kunnskap om og redusere helsekonsekvensene av klimaendringer. Samt som de jobber for å redusere helsevesenets egne utslipp.

– Vi må øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at vi kan kutte de unødvendige undersøkelsene som igjen vil føre til lavere klimautslipp, sier hun.

Behov for flere tiltak

For å kutte i overdiagnostikk og klimautslipp, trengs det konkrete tiltak. Førsteamanuensis Hjörleifsson, viser til to spesifikke tiltak som har skapt store utslippskutt.

Det første tiltaket er å redusere bruken av aerosol-inhalatorer blant astmatikere. Astma er en utbredt luftveissykdom i Norge. FHI anslår at rundt 5 % av befolkningen tar ut minst en dose med astmamedisiner årlig. Om man bytter ut aerosol med vanlig inhalasjonspulver for de som det ikke er nødvendig for, vil dette spare klimaet stort. 

– Dersom én person bytter fra aerosol til inhalasjonspulver, reduseres utslippene med 200-400kg CO2 ekvivalenter årlig, sier førsteamanuensen engasjert. 

Et slikt kutt tilsvarer utslippene fra to til tre flyturer mellom Oslo og Trondheim.

Det andre tiltaket er å bytte ut anestesigasser som har høye klimautslipp, med mer miljøvennlige alternativer. Desfluran er et eksempel på en anestesigass med høyt utslipp. Denne gassen brukes nå mindre og mindre på norske sykehus. 

– Dette er nesten de eneste gode tiltakene vi har begynt med. Vi må finne flere effektive måter å få ned utslippene på, forteller Hjörleifsson.

Må informere befolkningen

– Vi må gjøre befolkningen oppmerksomme på overdiagnostikk og overbehandling, ellers får vi det ikke ned, sier han. 

Hjörleifsson sier at de først og fremst har rettet seg mot å informere helsepersonell, men at de trenger å vende blikket mer ut til folket. Det er derimot en faktor som holder dem tilbake, nemlig økonomiske midler.

"Gjør kloke valg" kampanjen har fått penger fra Helsedepartementet for den befolkningsrettede delen av kampanjen, men Hjörleifsson sier at de trenger flere midler.

– Store befolkningskampanjer er svært dyre om man skal nå gjennom støyen, og vi har dessverre for få midler, forklarer han.

Hva er mest effektivt?

Både Hjörleifsson og Dunsæd er tydelige på hva de mener vil nå ut til befolkningen for å redusere overdiagnostikken. 

– For den enkelte tror jeg at det er mer effektivt å fortelle dem at de ikke har behov for testen, enn å argumentere med klima, sier Hjörleifsson.

Han fortsetter med å si at folk flest setter sin egen helse foran klima. Hjörleifsson mener at det er grunnen til at det vil fungere bedre å fortelle dem hva de trenger eller ikke trenger, fremfor å argumentere med klimadelen av overdiagnostikken. 

– Jeg tror klima biten er noe vi må ta som et felles ansvar, og ikke på enkeltpersoner. 

Dunsæd trekker nesten samme konklusjon.

– Jeg tenker at det kan hjelpe litt å belyse klimaeffekten, men spesielt det med hva overdiagnostikk kan føre til hos enkeltpersonen. Nemlig at det kan føre til unødvendig engstelse og bekymring.