Økt satsing på helårsturisme: – Skeptisk til det som et klimatiltak

I fjor høst presenterte Visit Bergen sine mål om en turisme-økning i byen, der de samtidig skal fortsette sitt arbeid med å få ned klima-avtrykket fra turistnæringen frem mot 2030. Ett av de viktigste punktene for å kunne lykkes med dette arbeidet mener de er å tiltrekke seg mer helårsturisme. Reiselivsdirektør i Visit Bergen, Anders Nyland, mener det er flere grunner til at økt helårsturisme er et bærekraftig miljøtiltak.

– For det første har reiselivet på Vestlandet vært veldig sesongpreget, og det betyr at det har vært en del i reiselivet som jobber ufrivillig deltid. Vi ser at hvis vi klarer å ta ut vekst på de tidene av året der det ikke er så mange tilreisende, kan flere i reiselivet ha en jobb hele året.

Forstår du at folk kan være kritiske til helårsturismen sin påvirkning på miljøet?

– Ja, det skjønner jeg. Vi ser at de som reiser på andre tider av året enn i skoleferien, er de som ofte har lengre opphold. Den kulturinteresserte turisten blir lenger enn den naturinteresserte, som kanskje er mer på en rundreise.

– Vi er ikke så veldig opptatt av volum, men mer verdiskaping. Ved å snakke til andre gjestesegmenter, kan vi bidra til økt verdiskaping, samtidig som klimagassutslippet går ned. Det viktigste vi gjør for å få ned utslippet og øke verdiskapingen, er å øke oppholdstiden, sier Nyland.

Usikker på effekten

Pål Fidjestøl er fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland, og er usikker på hvor stor effekt helårsturisme har i et miljøperspektiv.

– Det er mer en minimal bieffekt av at man prøver å øke inntjeningen. Det er kjekt at de har et miljøperspektiv, men et ord vi bruker oftere og oftere er grønnvasking. Dette tiltaket isolert er ikke så veldig ambisiøst, sier Fidjestøl.

Fidjestøl tror ikke den store klimagevinsten ligger i å spre turismen mer utover året, men trekker frem viktigheten av å legge til rette for en mest mulig bærekraftig reise for turistene som kommer.

– Det handler om å ha fokus på hele kundereisen. Med utslippsmålene som finnes, der 2030 er første målet, er det meget ambisiøst. Man må skru på blikket, og se hvor vi kan få ned klima-avtrykket, fortsetter han.

Fylkessekretæren trekker frem transport som et viktig område for forbedringspotensial når det kommer til å få ned klima-avtrykket.

– Transport er der det er mest å hente tradisjonelt, og skipsfarten nøler veldig generelt. Det å ta kuttet nå, gjør at man får et konkurransefortrinn, fremfor å vente til du må ta det. Da kan man komme i køen med alle andre, og man får en prisdriver der alle skal kjøpe den rette teknologien samtidig.

Cruiseskip kan skape hodebry

Politisk nestleder i Grønn Ungdom og MDGs førstekandidat til stortingsvalget i 2025 i Hordaland, Frøya Skjold Sjursæther, mener det er bra for byen å spre turismen mer utover året for å unngå de store toppene med turister i høysesongen. Hun setter imidlertid spørsmålstegn ved helårsturisme som et klimatiltak.

– Ene og alene er jeg litt skeptisk til det som et klimatiltak. Hvis tiltaket vil innebære at cruiseturismen øker, er jo det et dårlig klimatiltak. Hvis man skal få det til å være et klimatiltak, er det helt avgjørende at det innebærer at man legger om fra cruiseturisme til kanskje interrail. Det ville isåfall vært et klimatiltak, sier Sjursæther.

Tror du det kan være en risiko for at helårsturismen kan skade klimaet på sikt?

– Turisme kan skade klimaet hvis man ikke legger om, så hvis det blir mer turisme flere ganger i året, vil det sannsynligvis øke utslippene fra cruiseturismen. Det er jo det siste man trenger hvis vi skal klare å løse klimakrisen.

Sjursæther tror det er et politisk styrt problem at man gjennom en periode har prioritert ned de klimavennlige reisemåtene, og prioritert opp for eksempel cruiseskip og fly. Hun er tydelig på hvilke endringer hun vil se når det kommer til transport for turister.

– Vi har lyst til å bygge ut nattog til Berlin, Hamburg og København, og lyntog til Stockholm. Dette for å gjøre det lettere som turist å reise innom Norge.

– Vi må gjøre noe med de forbruks- og reisevanene som vi har, og da tror jeg ikke løsningen er å legge til rette for enda mer cruiseturisme gjennom hele året, sier Sjursæther.

Flere måter å måle miljøeffektene

Reiselivsdirektør Nyland forteller at de ser på ulike faktorer når de skal måle suksessen av helårsturismen i et miljøperspektiv.

– Vi ser på klimagassutslipp, der Innovasjon Norge har noen kalkulator-verktøy som vi bruker for å beregne klimagassutslippene fra de tilreisende. Klimagassutslippet fra turister til Bergen var lavere i 2024 enn det var i 2019, selv om det er flere gjestedøgn.

– Det gjøres veldig mye god jobb lokalt for å ta utslippene ned. For eksempel er Bergen Havn elektrifisert, der cruiseskip kan slå av motoren og koble på strøm. Skipet kan drifte på strøm når det ligger til kai, og er et usedvanlig viktig miljøtiltak.

Nyland forteller at det fortsatt gjenstår én stor forurensningskilde.

– Hurtigbåt gjenstår. Vi ser at myndighetene stiller strengere krav til lavutslipp- og nullutslippsbåter, så nå haster det med å få mer klimavennlig turisttransport på fjorden. Det jobber aktørene med, og utslippene fra sightseeing- og fjordcruise kommer til å gå ned fordi det kommer nye klimavennlige båter, avslutter han.