Innenriks

DESIGN ER LIDENSKAPEN: Oxana Yadrykhins´ka trives godt foran symaskinen.

Ny start for ukrainere i Bergen

Flere ukrainere kommer til Norge fulle av jobberfaring og drømmer fra hjemlandet - men hvordan skal de oppnå det samme her? 

Publisert

1 av 3 ukrainere i jobb i 2024:

SSB: I juni 2024 var ca. 32 prosent av ukrainere i Norge i jobb. Av de som hadde bodd i Norge i ett år var tallet rundt 38 prosent, og omtrent 48 proset for de som kom for to år siden.

Å starte på nytt i et fremmed land kan være utfordrende. Du må lære et nytt språk, tilpasse deg en ny kultur, og ikke minst finne deg en ny jobb. Hva gjør man når man må forlate drømmejobben i hjemlandet og begynne på nytt?

Oxana Yadrykhins´ka valgte å ikke gi opp drømmen som allerde var i gang. 

Hun eide en bedrift og klesfabrikk i Ukraina, og fant raskt ut at hun måtte gjøre noe lignende her. Dermed var det kun én løsning: å starte sin egen bedrift.

– Jeg ville fortsette. Fordi jeg har mye erfaring, og jeg må gjøre noe, forteller Yadrykhins´ka.

Fra gründer i Ukraina til gründer i Bergen

EASY-BUSY SYKLUBB: Yadrykhins´ka synes det er svært givende å holde kursene.

Yadrykhins´ka startet bedriften sin Easy-Busy Syklubb i Bergen i 2023. Selv med mye erfaring fra hjemlandet, møtte hun på utfordringer når hun kom til et nytt land:

– Det var vanskelig. Vi var ikke så flinke i norsk, det var det første problemet. 

Hun holdt likevel motivasjonen oppe, og fikk mye ut av å kunne dele sy-erfaringene sine med andre.

– Jeg kan ikke bare sitte hjemme og tenke, jeg må ut og gjøre noe, legger hun til.

DET NORSKE FLAGGET: Da Yadrykhins´ka startet opp bedriften, fikk hun en gammel symaskin i gave.
SYKLUBBEN: Bedriften er utstyrt med motemagasiner av alle slag.

Flere ukrainske entrepenører

STEEN STRIKK: Liilia Steen driver og startet opp bedriften.

Oxana Yadrykhins´ka er ikke alene om å ta reisen til Norge med erfaringer og drømmer fra landet øst i Europa.

Liliia Steen, som nå befinner seg i Kiyv for å besøke slektninger, har også videreført entrepenørskapet til Bergen.

Hun drev en matbutikk i Ukraina, men strikking var alltid en hobby på siden. Nå prøver hun å leve av det.

– Når du gjør noe med hendene, får du vært kreativ, forteller Steen om strikkedrømmen.

– Det er interessant når jeg produserer noe og kan se reaksjonene til folk, sier hun om det som motiverer henne mest.

I Kiyv har hun til og med fått kjøpt seg en etterlengtet strikkemaskin, som skal sendes tilbake til Norge.

STRIKKER: Det er flere strikkede gensere på utstilling.
MER ENN EN HOBBY: Steen har gjort om hobbyen til levebrødet.
PÅ PIKESTUEN: Sammen deler Oxana Yadrykhins´ka og Liliia Steen lidenskapen.

Nå målet sammen

De to ukrainerne har blitt venninner i Norge, og driver bedriftene i det samme lokalet: Pikestuen.

Med lignende lidenskaper, har de skapt seg et felles mål:

– Vi vil starte en nettbutikk der vi kan selge klær, sier Steen.

Hun forteller at de ønsker å tilby bærekraftige klær. De håper også å kunne ansette fler etter hvert.

– Det er en vei til å ta eierskap til eget liv

For å få hjelp på veien mot drømmen, har de begge fått hjelp av MIKS Ressurssenter. Her har de blant annet lært om innovasjon og entrepenørskap, men det er mer enn bare det, ifølge daglig leder, Anita Bakken.

– For mange av deltakerne våre er dette mer enn å lære å starte en bedrift - det er en vei til å ta eierskap til eget liv. Det er også en måte å bygge selvtillit på. Det er en viktig drivkraft for dem som er nye i samfunnet, forteller Bakken.

DAGLIG LEDER I MIKS: Anita Bakken.

Hun deler også at å starte en bedrift åpner mange dører i samfunnet når det kommer til integrering.

–  Mange opplever at de blir sett på en ny måte – som ressurspersoner og bidragsytere, ikke bare som innvandrere. I tillegg bygger de nettverk og knytter bånd. Dette er integrering i praksis.

Selv med mange tilfeller hvor det har gått svært bra med bedriftene, finner man også eksempler på det motsatte.

–  Noen opplever utfordringer med språkbarrierer, at de har lite nettverk, eller at de står alene i prosessen. Andre finner ut at idéen ikke fungerer som planlagt, eller at markedet ikke er der. Likevel sitter deltakerne igjen med viktig kunnskap og erfaring de kan bruke senere.

Hvor stor påvirkning har eventuelle språkproblemer på det å skulle starte en bedrift i Bergen? 

– Det er ikke nødvendigvis nok å kunne hverdagsnorsk – man må også forstå fagbegreper, regler og systemer. Vi jobber mye med å gjøre innholdet forståelig. Vi ser også at motivasjonen for å lære norsk øker når deltakerne jobber med noe de bryr seg om – det gir språket en konkret verdi og et tydelig mål.

Gir og får av kundene

De to gründerne deler samme oppfatning av hva de selv får ut av kundene sine:

– Når elevene kommer lærer jeg dem å sy - og de lærer meg å snakke norsk, forteller Yadrykhins´ka.

Hun har lært mye av språket kun ved å holde disse kursene, og ser på det som en fantastisk læremåte. Steen sier seg enig:

– Vi snakker norsk sammen, drikker kaffe og kan dele ulike ting. Det er veldig interessant å kunne snakke med norske kvinner om kulturen her.

Sistnevnte deler også at hun synes norsk er et veldig vanskelig språk:

– Og når du skal starte å lære et nytt språk i 50-års alderen, blir det vanskelig, sier Steen med et smil om munnen.

Ikke bare en dans på roser

– Å starte en bedrift krever mye penger, sier Steen.

Er det noe som har vist seg å være utfordrende, så er det å finne investorer, ifølge entrepenørene.

Steen forteller at familien og mannen hennes har hjulpet til med investeringer, noe hun er svært takknemlig for.

– Mannen min tror på meg og idéen min, sier hun.

Men selv med gode folk i ryggen, er det ikke bare en lek å starte noe for seg selv:

– Vi trenger investorer, for det er ekstremt vanskelig å starte en bedrift i et annet land, forteller Steen.

Fremover skal de jobbe hardt for å finne mulige bidragsytere, og de gir ikke opp før garnlageret er tomt og symaskinen streiker.

Powered by Labrador CMS