Nullutslipp i drosjenæringen: – Flere ulemper enn fordeler

Vestland fylkeskommune har vedtatt å innføre nullutslippskrav for drosjenæringen i kommuner fra tidligere Hordaland fylke. Innstillingen trer i kraft fra og med 1. april. Da vil drosjebilparken i Bergen bare bestå av biler drevet av hydrogen eller elektrisitet. 

Abdi Hakim har kjørt drosje siden 2019. Han mener tiltaket er bra sett fra et miljøperspektiv, men er klar på at det ikke er optimalt i arbeidshverdagen som taxisjåfør. 

– Om jeg kunne valgt selv, ville jeg uten tvil kjørt en bil med drivstoff. For en yrkessjåfør er det mye mer praktisk, forteller han.

Lite produktivt

På morgenkvisten parkerer Hakim den elektriske Ford Mustangen sin ved ladestasjonen på bystasjonen, og kobler i laderen. Selv om han synes bilen er god, peker 24-åringen på at rekkevidden konstant surrer rundt i hodet. 

– Før kunne jeg fylle drivstoff og kjøre i et par dager uten å tenke på å bli tom. Nå må jeg bruke mye tid på lade, noe som gjør meg mindre produktiv. Det tar mye unødvendig tid, tilfører mer stress og gjør meg mindre fleksibel, sier han.

– Hvor mye tid bruker du på å lade?

– Det kan fort ta en time av arbeidsdagen - av og til opp mot to timer. Det er ikke mange ladeplasser i Bergen. Derfor må man gjerne først vente i kø, før man så kan lade, forklarer han. 

Gunstig for miljøet og lommeboken

Avdelingsleder for mobilitet og kollektivstransport i Vestland fylkeskommune, Anne Iren Fagerbakke, erkjenner at drosjesjåførene må belage seg på å bruke mer tid ved en ladestasjon fremfor å fylle drivstoff. 

Hun peker på at overgangen til nullutslippsbiler vil føre til en stor grønn gevinst. 

– En elektrifisering av drosjenæringen gir en reduksjon i klimagasser og lokale utslipp. I direkte utslipp knyttet til drift vil reduksjonen av klimagasser tilsvare rundt 92 prosent. Totalt sett kan man vente en reduksjon på 68 prosent i hele næringen, sier hun.

Fagerbakke forteller at det er gjort grundige vurderinger av de økonomiske konsekvensene av å elektrifisere drosjenæringen. 

– Analysene våre viser at det er økonomisk gunstig å gå over til nullutslipp hovedsaklig på grunn av de lave drivstoffkostnadene. For de aller fleste vil en slik overgang medføre en økonomisk gevinst, forklarer hun.

Investert i infrastruktur

Ifølge en analyse av fylkeskommunen kjører en drosjesjåfør i gjennomsnitt i underkant av 200 kilometer per dag. Fagerbakke er klar på at lading av kjøretøyene er den største utfordringen de står overfor, og forteller at dette er noe som blir tatt på alvor. 

– Tilgang til ladepunkter er viktig, og derfor er det investert mye i infrastruktur, både i tilskudd til hjemmeladere og i utbygging av hurtigladestasjoner. Totalt har fylket investert 45 millioner kroner i hurtigladestasjoner siden 2016, sier hun.

Tallene på offentlige tilgjengelige Combined Charging System (CCS) hurtigladeuttak har økt fra 315 til 876 på fire år. Det tilsvarer en økning på 178 prosent. 

– Det har vært en svært positiv utvikling på hurtigladepunkter siden 2020, og tallet vil øke fremover. Det har aldri vært enklere å kjøre elbil i Vestland, og tallet på tilgjengelig ladere har økt raskere enn økningen av andel elbiler i bilparken, slår hun fast.