Språkrådet foreslår endringer i ordboken: – Jeg liker forsøket

Student ved Universitetet i Bergen (UiB) Øyvind Myklatun (24) mener slike endringer kan være en god idé.

– Jeg liker forsøket. Det er mange ord som vi importerer, så det er viktig at vi holder språket vårt oppdatert, sier han.

Han tror det kan være flere grunner til at slike forslag presenteres.

– Det er kanskje lettere for folk som ikke er så god i engelsk å skrive «K», i motsetning til «C». Og så er det kanskje enklere for barn, sier Myklatun.

Forrige uke kom det en rekke nye forslag til stavemåter fra språkrådet. Blant disse var å legalisere stavemåtene blant annet «Tako» og «Kampus», i motsetning til dagens «Taco» og «Campus». Dersom dette skjer, vil det være mulig å bruke begge stavemåter. Unge i Bergen mener det kan være et godt forslag, og en norsklærer tror at lignende forslag vil gjøre læring lettere for elever.

– Bare en viss gruppe akademikere

Likevel tror studenten det blir utfordrende å få folk til å bruke den norvagiserte stavemåten.

– Det med "taco" tror jeg har gått så langt at til og med barn vil fortsette å skrive det slik, sier han.

Alle i rommet drar på smilebåndene når studentene diskuterer hvem som eventuelt ville brukt de fornorskede skrivemetodene.

– Jeg tror det er en viss gruppe akademikere som kommer til å bruke K-en. Og så tror jeg at noen kommer til å bli sinte fordi de prøver å endre språket, smiler Myklatun.

Medstudent Magnus Walther-Numme er også skeptisk. 

– Jeg synes det er fett. Men jeg tror ikke det er så mange som kommer til å bruke det, sier han.

Språkrådet og norvagisering

Daniel Gusfre Ims er språkviter og seksjonssjef i Språkrådet. Han forteller at forslag som å endre "Taco" til "Tako" er noe de jobber med.

– Dette med norvagisering er en del av det å tilpasse importord til det norske systemet, sier han.

Ims understreker at fornorskning i noen tilfeller er viktig.

– For eksempel ord som «sjalu» har fått en fullstendig etablert norsk skrivemåte. På den måten er det lettere å huske hvordan man skriver ordet, sammenlignet med den opprinnelige franske metoden, forteller Ims.

Tidligere skrev man blant annet «jaloux» istedenfor «sjalu», og «chauffeur» istedenfor «sjåfør».

– Er dette med enklere skrivemåte en viktig grunn for at disse forslagene nå har kommet?

– Man kan si at det er en sentral grunn for forslagene, ja. Men det er viktig å påpeke at ordene som nå har vært foreslått ikke enda er vedtatt, sier Ims. 

Språkviteren forsikrer oss likevel om at enkelte ord er trygge. 

– Pizza er et veldig godt eksempel på et ord det er uaktuelt å gjøre noe med, understreker han.

– Forenkler lese- og skriveopplæringen

Marie Steller Odland er norsklærer på Holen Skole på Laksevåg, og følger med på hvordan staving og språk påvirker læringen til elever i Bergen. Hun har ingen sterke meninger om de nye stavemåtene, men mener det er artige varianter.

– Jeg liker at skrivemåten samsvarer med talemåten, sier hun.

Samtidig er hun positiv til norvagisering, og mener det bidrar til å minske utfordringer som kan komme med språket.

– Det kan være flere fordeler med at det er likhet mellom talemål og skriftspråk. Lydrett stavemåte forenkler lese- og skriveopplæringen for mange, og fornorsking av ord vil bidra til dette, forteller hun.

Videre mener hun at det er viktig å bevare det norske språket fordi det er tett knyttet til identitet og hvem man er. Hun understreker at språket er i endring, og at det samsvarer med samtiden.

– Språket er dynamisk og reflekterer verdenen vi lever i. Verden er stadig tettere knyttet sammen, og det reflekteres også i språket, avslutter hun.