Kultur

Veninnene Rannei Opheim og Sara Ølberg er badenymfer hele året.

Nordmenn bader mer ute: — Det gir en lykkerus

Ferske tall fra SSB viser at vi bader mer ute nå enn for fire år siden. Rannei Opheim og Sara Ølberg har et mål om å bade hver søndag, året rundt. Kombinasjonen badstue og isbading kan være grunnen til at flere blir lokket ut i sjøen. 

Publisert Sist oppdatert

Bade-kompanjongene Rannei Opheim og Sara Ølberg prøver å bade så ofte de har tid. De forteller at de gjerne bader uten badstue på sommeren, men om vinteren er den nødvendig for at de skal våge seg ut i vannet. 

— Vi synes at badstue hører med når vi bader på vinteren. Man får jo litt det sjokket i kroppen, og da er det fint å gå rett inn i badstuen igjen, sier jentene. 

Denne uken kom tall nye fra SSB sin levekårsundersøkelse. Antall prosent av befolkningen som badet ute i fjor har gått opp 6,9 prosent siden 2021. 

En pandemi-boom

Gründer og daglig leder av Heit Sauna, Veronica Eikemo Pedersen, forteller at hun tror vinterbadingen startet under pandemien. 

Badstue-gründer Veonica Pedersen tror badstuene gjør det enklere for folk å bade.

— Jeg tror folk opplevde det som en sosial ting man kunne gjøre, uten noe fare for smitte eller bakterier, sier hun. 

Heit Sauna åpnet i 2021. Hun forteller at de har like mye gjester året rundt. Om vinteren har hun merket at det er større pågang av nordmenn, mens om sommeren er det mange turister. 

— Jeg tror badstuene gjør det lettere for folk å bade på vinteren, sier hun. 

Hun legger til at hun selv er skeptisk til vinterbading uten badstue:

– Personlig hadde jeg ikke badet på vinteren hvis det ikke hadde fantes badstuer, sier Pedersen. 

Ekstremreaksjon i kroppen

Didrik Espeland er fastlege og har forsket på isbading. Han forteller at han ikke blir overrasket om isbading utgjør en stor prosent av de nye tallene. Han har flere tanker om hvorfor folk isbader nå: 

— Det er et høyt tempo i samfunnet vårt. Jeg opplever at mange trenger en pause, samtidig som flere også er opptatt av å optimalisere egen helse, forteller han.

Espeland tror også at folk påvirker hverandre: 

— Det er også denne jungeltelegrafen. Man blir inspirert av hverandre og folk får med seg artikler som sier at isbading er bra, sier han.

Han forteller også om flere positive effekter av å drive med isbading regelmessig: 

Lege og forsker på isbading, Didrik Espeland.

— Når man isbader skjer det en ekstremreaksjon i kroppen. Kroppen får panikk og det skilles ut masse stresshormoner. Kuldesjokkrefleksen og dykkerefleksen settes i gang samtidig. Hvis man utsettes for dette ofte, får kroppen mindre stressreaksjon for hver gang. Adrenalinet holdes likt, men kortisolet går ned i betydelig grad, sier Espeland. 

Han forteller også om at folk selvrepporterer positive effekter på egen psykisk helse. Mange sier at både angst og depresjon har blitt redusert ved å drive med isbading. Allikevel legger han til at dette ikke nødvendigvis stemmer.

— Det trengs nok en del mer forskning for å stadfeste dette helt sikkert, sier han. 

Har badet hver måned de siste årene

Opheim og Ølberg forteller at de merker flere positive effekter ved å isbade:

— Det gir litt samme følelse som etter en treningsøkt. Det blir en ordentlig lykkerus. Man føler seg digg og avslappet etterpå, forteller Opheim. 

Selv om prosjektet deres om å bade hver søndag er nok så nyoppstarta, så kan Opheim røpe at hun i lang tid har likt vinterbading:

— Jeg har bada hvert fall en gang i måneden med badstue de siste årene, sier hun. 

De legger ikke skjul på at de ser på isbadingen som en sosial arena også:

— Det er ikke noe gøy å dra hit alene. Vi er glade vi begge har denne interessen, avslutter de. 

Opheim og Ølberg in action.
Powered by Labrador CMS