Nordlys i Bergen: – Kan bli mer av det fremover

Etter flere regntunge og kalde uker, fikk Bergen endelig en liten duft av vår. Med 16 varmegrader og skyfri himmel var det lite annet som kunne gjort helgen mer idyllisk, helt til nordlyset plutselig lyste opp himmelen, natt til søndag.

– Det var nydelig

Kyaw San Naing Htun (20) var en av flere som fråtset i seg godværet. På dagen utforsket han Bergens gater, før han dro ut med to venner på kvelden.  

– I byen var det masse liv. Jeg kan tenke meg at det fine været fikk folk til å dra ut, sier Htun.

Siden været var godt, bestemte guttene seg for å gå hjem istedenfor å ta bussen. Da de var halvveis over Puddefjordsbroen, la de merke til nordlyset.

– Himmelen var klar og mørk, med glitrende stjerner. Nordlyset hadde en distinkt grønnfarge med nyanser av blå, forklarer han.

Htun har aldri sett lyset så tydelig før. 

– For første gang ble jeg vitne til et skikkelig nordlys. Jeg føler meg veldig heldig som fikk sett det, og det ble en veldig fin måte å avslutte kvelden på.

Usynlig fysikk blir synlig

Nordlysekspert og fysiker Veronica Danielsen (29) har skrevet boken "Nordlyset - aurora borealis, menneskene, mytene og vitenskapen". Hun forklarer at Htuns opplevelse er sjelden, men ikke usannsynlig i den perioden vi er i nå.

Danielsen forklarer at vi i år er i et solmaksimum, som er en periode med svært mye solaktivitet. Forekomsten av nordlys er tett knyttet til solaktiviteten; en økning av solaktivitet fører til økt forekomst av nordlys i Bergen.

– Solen sitt magnetfelt snur seg rundt i løpet av elleve år, og det som da er den magnetiske nordpolen blir til sørpolen, og motsatt. Når polene står på solens ekvator får vi skikkelige solstormer, forklarer Danielsen.

En kanonball med partikler

Videre forklarer Danielsen at nordlys dannes når bittesmå partikler fra solen kolliderer med gasser i luften, og gassen begynner å gløde. Slik skapes det fargede lyset vi ser dansende over himmelen. Ett slikt solmaksimum vil ha sterkere solstormer som også gir flere og sterkere solvinder.

– Du kan se for deg denne solvinden som en kanonball med partikler fra solen som går kjempefort gjennom verdensrommet og så treffer jorden, forklarer hun enkelt.

Danielsen poengterer at det likevel ikke blir nordlys hver gang en slik "kanonball" treffer jorden. Hun utdyper at jordens magnetfelt fungerer som et skjold, og at flere av solvindene som kolliderer med magnetfeltet bare fyker videre ut i verdensrommet.

Det andre utfallet er at solvindene kobler seg til jordas magnetfelt slik at magnetfeltet får en liten sprekk. Når dette skjer kommer partiklene seg inn i atmosfæren vår, og skaper nordlys. 

– Det som avgjør om partiklene kommer inn eller ikke, avhenger av magnetfeltet til solvinden, altså hvilken vei den er i forhold til jordas magnetfelt, forklarer Danielsen.

Vårjevndøgn er del av årsaken

Jevndøgn skjer to ganger i året, én gang på høsten og én gang om våren. Dette er to dager hvor natt og dag er like lange, og jordens akse står vinkelrett med solen og ekvator.

I år inntraff vårjevndøgnet 22. mars, og er del av grunnen til at vi ser nordlyset ekstra godt i Bergen.

– Ved vår- og høstjevndøgn er vinkelen mellom solvinden og jordens magnetfelt best for å få nordlys. En solstorm i januar gir ikke nødvendigvis like mye nordlys som den hadde gjort rundt vårjevndøgn, altså tiden vi er i nå, bekrefter Danielsen.

Når vårjevndøgnet og solmaksimumet står i kombinasjon med hverandre er det gode nordlysforhold, selv i Bergen.

– Nå er det bare å følge med de neste dagene også!, avslutter Danielsen entusiastisk.