Når gårdsdrømmen blir en økonomisk felle

Nils Martin Seim og kona Anita Furevikstrand Seim driver et gårdsbruk på Voss. I flere år hadde de vurdert å bygge ut fjøset. For å få støtte til en slik investering krever «innovasjon Norge» en driftsplan.

Driftsplanen inkluderer alle inntekter – både fra gårdsdriften, til privat arbeid utenfor gården. Dette er en avgjørende del av søknadsprosessen for å få støtte. Det er også en realitet som synliggjør hvor sårbar økonomien i landbruket er.

— Det er såpass sprøtt at barnetrygd kan man også legge inn i regnestykket, sier Seim.

Et valg mellom gjeld eller nedleggelse

Seim forklarer at bønder med jevne mellomrom må ta et valg: satse videre eller legge ned driften.

— I dag betyr det å satse i de fleste tilfeller det samme som å påta seg betydelig gjeld for å realisere utbygging, sier han.

For Seim er dette ikke bare et økonomisk valg, men også et personlig. Han har vokst opp på gården han nå driver, og stedet er en del av hans identitet.

— Tar du vekk gården, så tar du vekk deler av meg selv, sier han.

I 2022 sto han overfor et avgjørende valg: enten avvikle dyreholdet og produksjonen eller investere i nytt fjøs. Etter to år med planlegging valgte han å satse, med støtte fra Innovasjon Norge. Men like før utbyggingen var ferdig, fikk kona Anita beskjed om at hun hadde spredning av kreft.

— Gårdsdrift er mye jobb, og i en sånn fase med utbygging, drift av gården, jobb ved siden av, sykdom og barn som reagerte på situasjonen, ble det rimelig massivt, forteller Seim.

Men å gi opp var ikke lenger et alternativ.

Landbrukets økonomiske paradoks

Seim peker på at landbruket er avhengig av støtteordninger fordi økonomien i næringen er for svak til å stå på egne bein.

— Det er jo et genialt trekk for staten. De gir deg nok penger til å ta investeringene. Dette gjør at du blir tvunget til å produsere høyest mulig volum, men sånn at du ikke har råd til å legge ned, sier han. 

Innovasjon Norge bekrefter at det er dyrt å bygge fjøs i Norge.

— Norsk klima krever gode bygg som dyra kan finne le i. Et nytt fjøs til 150 sauer koster om lag 4,5 millioner kroner, mens et fjøs til 30 melkekyr koster omtrent 15 millioner, opplyser de.

Investeringstilskudd reduserer risikoen og lånebehovet, noe som gir lavere rentekostnader. Men samtidig skaper det en situasjon hvor bønder som får problemer, ikke har andre alternativer enn å fortsette, forteller Seim.

— Gårdsbruket er både en boplass og en arbeidsplass. Klarer ikke gårdbrukeren å betjene lånet, kan gårdsbruket i verste fall bli solgt på tvangsauksjon. Heldigvis skjer det sjelden, legger Innovasjon Norge til.

Frykten for endring

Seim mener at landbruket i stor grad er sin egen verste fiende.

— Det er så sterke krefter i landbruket som ikke vil ha endring. Det er opplagt at det er noe feil, det er opplagt at dette er underfinansiert, og det er opplagt at systemet ikke fungerer. Det er opplagt at vi må gjøre noe, sier han.

Han peker på at frykten for forandring sitter dypt i landbruket, og at det er et mønster som har vart i generasjoner. Etter andre verdenskrig var det lite kapital, men høy arbeidskraft – i dag er situasjonen motsatt.

Innovasjon Norge forklarer at tilskuddsordningene som de forvalter, blir justert gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Føringene endres over tid, avhengig av hva fagorganisasjonene i landbruket prioriterer og hvilke partier som sitter i regjering.

Hvordan kan vi gjøre endring? 

Seim mener at bønder og landbruket generelt står med lua i hånda ved mange mulige korsveier og hvert år i jordbruksforhandlingene.

Han påpeker at det er bygd en større forståelse siste årene om hvordan systemene fungerer, ved blant annet bondeopprøret i 2021. Siden den gangen er det kommet mye mer kunnskap innad i landbruket, som de ikke tidligere har får innblikk i. Folk har generelt sett fått en større forståelse.

Men Seim legger til at de som kan bidra til å gjøre en endring, uttaler seg tåkete og diffust i debatten, istedenfor å opplyse om fakta og spre informasjonen. Dette fører til lite forandring.

— Jeg vet om mange som har det tøft og sliter i landbruket, men det er en terskel å snakke om det. Hvis du er for åpen, blir du stempla som negativ, sier han

Han mener frykten for forandring sitter dypt i landbruket, et mønster som har vart i flere generasjoner. Det er en lang historie som ligger bak, som startet etter andre verdenskrig.

Landbruket som sektor må bære seg økonomisk, og det må være lønnsomt å drive matproduksjon på samme måte som andre yrker i samfunnet vårt. Stadig høyere invisteringsstøtte er et symptom på at lønnsemda er for dårlig, forteller Seim.

Avslutningsvis forteller Seim at fjøset fungerer helt topp i dag og at han stortrivs med drifta.

Men han legger til at det ikke er nok penger til å kunne betale investeringer, holde oppe driftsapparatet over tid, og ta ut en normal løn for arbeidet. For hver tusenlapp folk flest øker inntektene, kommer bonden 166 kroner lengre bak.

Resultatet er da at man må ha to inntekter.

— Det er ikke riktig, og jeg tror ikke jeg hadde bygd fjøs i dag om jeg skulle tatt valget nå, med den kunnskapen jeg sitter på, dessverre, forteller Seim.