Innenriks
Miroslav vil bruke VR for å hindre partnervold
Miroslav Bachinski utvikler en virtuell virkelighet der voldsutøveren bytter plass med offeret. Slik håper han å redusere vold i familier. Psykolog hyller prosjektet, men er usikker på om det vil fungere.
Miroslav Bachinski er førsteamuniensis på institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB. Bachinski er nå i gang med et nytt prosjekt i samarbeid med to psykologer i Barcelona og i Napoli.
– Vi planlegger et prosjekt som skal forebygge partnervold eller vold mellom de ulike kjønnene i familier, forteller han.
Voldsutøveren utsettes for offerets frykt
– Mine oppgaver i dette prosjektet vil stort sett være den tekniske biten. Samarbeidspartnerne mine har mye erfaring med å analysere slik atferd og å bruke teknologi for å forhindre dette. Oppgavene mine vil være relatert til utvikling av for eksempel, VR eller mobilapplikasjoner.
Samarbeidspartneren fra Barcelona, Sofia Seinfeld, har allerede gjort mye forskning knyttet til bruk av VR for å plassere voldsutøveren inn i virtuell virkelighet i kroppen til offeret.
– Her er det skapt en scene der den mannlige voldsutøveren er representert som en kvinne. Han kan bevege seg rundt i rommet og se seg selv i det virtuelle speilet som en kvinne. Plutselig vil det komme inn en mannlig karakter som begynner å rope eller kaste gjenstander, slik at voldsutøveren skal kjenne på offerets frykt.
– Etter forsøket måler man hvordan voldsutøverne påvirkes. For eksempel legger de kanskje ikke merke til hvor skremmende situasjonen er for offeret, men etter å ha vært i offerets sko endrer de oppførselen sin og kontroller seg.
Bachinski forteller at prosjektet ikke bare omhandler voldsutøvere når voldssituasjonen allerede har skjedd, men også forebygging og det å spre kunnskap om temaet.
Millionprosjekt
– Prosjektet vil fokusere spesielt på partnervold. Samarbeidspartneren i Napoli skal nå jobbe direkte med voldsutøvere der. Kanskje finner vi en lignende gruppe her i Norge som vi kan invitere til forskningen.
Bachinski forteller at voldelig oppførsel ikke nødvendigvis bare er å slå.
– Voldsutøveren kan for eksempel rope eller kaste gjenstander. De slår ikke nødvendigvis den andre personen, men de viser voldelig oppførsel. Dette anser de kanskje ikke som voldelig oppførsel selv.
Før fristen i mai planlegger partnerne å søke om EU-penger for å finansiere prosjektet. Per nå har de ikke ansatt noen til forskning og utvikling, men Bachinski håper å kunne gjøre det hvis de får støtten på 2,5 millioner euro som de ønsker.
– Jeg tror prosjektet vil fungere. Jeg vet ikke 100 prosent om voldsutøvere aldri vil utføre vold igjen, men jeg er sikker på at det vil redusere sjansene.
Positiv, men skeptisk
Psykologspesialist Svein Øverland forsikrer om at han uttaler seg på tynt grunnlag, men har likevel flere tanker om den nye prosjektet.
– Det er bra at folk vil utvikle nye metoder. Det er pluss i boka!
Øverland er tydelig på at det er viktig å være tydelig på hvilke voldsutøvere det er snakk om.
– Det er mange ulike eksempler på voldsutøvere VR ikke vil fungere på. Det vanligste er partnervold. Disse voldsutøverne angrer som regel etterpå uansett. Siden de allerede angrer, er jeg er skeptisk til at det vil hjelpe at de blir slått selv gjennom VR.
– Typiske gjengmedlemmer som lever en kriminell livsstil, ofte mennesker med psykopati, har som regel så lite innlevelse i offeret at VR-behandling ikke vil fungere.
Vant til vold
Hvis VR-prosjektet får voldsutøverne til å oppleve å bli slått selv, mener Øverland at dette ikke vil bli en ny opplevelse.
– De fleste voldsutøvere har blitt slått og utsatt for vold tidligere. I tillegg vil ikke VR gi noe annet enn synsinntrykk. De vil altså ikke oppleve smerten de påfører andre.
Har du troen på at dette prosjektet vil fungere?
– Det vil nok kunne fungere for noen, men det er veldig viktig å ha et bevisst forhold til hvem man prøver det ut på. I verste fall kan det føre til skam og dårlig samvittighet, og et ønske om å ta livet sitt. På motsatt side kan det føre til at sadistene får inspirasjon og synes det er gøy.
VR i angstbehandling
I dag har man et standard behandlingstilbud for voldsutøvere der man blant annet skiller mellom type vold, samtaler alene og gruppesamtaler. Noen har også nytte av medisiner.
Øverland har selv brukt VR i behandling av angst.
– Her får man på seg VR-briller og går, gjennom programmet "the plank", inn i en heis som tar deg opp til toppen av en skyskraper. Her skal man gå ut på en planke. Dette gjør man for å overvinne frykt for angstpasienten og for å få pårørende til å forstå hvor fælt angst er.
Øverland har god erfaring med VR da han har vært med på å utvikle et prosjekt der sykepleiere på sikkerhetsavdeling skal få se, ved hjelp av VR, hvordan det er å ligge fastspent i reimer.
– Jeg tror det er langt frem i tid før dette prosjektet er godkjent som behandling. Man må søke, utvikle, teste og evaluere før det eventuelt blir satt i gang. Per nå vet jeg alt for lite om Bachinskis prosjekt.
Populær aktivitet
Torgeir Ekeland hos VilVite forteller at VR-installasjonen er en av deres mest populære aktiviteter. Her kan man spiller ulike spill ved hjelp av VR-briller og små konsoller.
Hva er VR?
– Det står for virtual reality, eller virtuell virkelighet. Det handler om å lage en virkelighet som ikke er ekte og å lure sansene til å tro på det.
Ekeland er blandt annet utvikler hos VilVite og forklarer ivrig om VR-teknologien.
– De viktigste sansene å lure er synet og hørselen. Synet lures ved hjelp av to skjermer, en for hvert øye, som gir 3D-syn. Bøylen rundt hodet med høyttaler og mikrofon gjør at man kan høre det som skjer i spillet. En sensor registrerer hvor man snur hodet, og tilter kameraet i spillet deretter.
Ekeland visste ikke at VR ble brukt i angstbehandling, men han forteller at han har prøvd "the plank" før. Han er positiv til det han får høre om det nye prosjektet.
– Det høres utrolig spennende ut. Man blir jo virkelig lurt.