– Man må liksom bli en del av tannhjulsystemet!

For omtrent et år siden la regjeringen frem et forslag som omhandlet blant annet å kutte i antallet tilleggspoeng det er mulig å samle til videregående-vitnemålet. Tirsdag denne uken la Regjeringen ut en pressemelding som opplyser om at forslaget skal sendes til høring.

En av aktørene som rammes av forslaget er folkehøgskolene. Tidligere har folkehøgskoleelever etter fullført år mottatt to tilleggspoeng på vitnemålet. Nå faller altså disse poengene ifra.

Usunt signal

Elev og elevrådsleder ved Fana Folkehøgskule, Oda Margrethe Langeland Christensen, mener kuttet sender et usunt signal til unge som i disse tider skal velge videre retning.

– Det føles som om regjeringen sier at folkehøgskole ikke er verdt så mye. De sender jo ut et signal om at du ikke burde gå folkehøgskole, men noe du får “mer” ut av. Det virker som om det kun er det akademiske som er verdt noe, ikke deg som et voksende menneske.

Rektor på Fana Folkehøgskule, Tore Haltli, er enig i at signalet som sendes ut er uheldig.

– Disse poengene har vært en anerkjennelse av den verdien som folkehøgskolen har, både i de unges liv, og som en del av et utdanningsløp.

Han mener det er trist at denne anerkjennelsen nå skal tas bort.

– Jeg har tro på folkehøgskolens samfunnsoppdrag, altså å spre allmennutdanning. Egentlig også som kunnskapsformidler. Her tar man bort presset, man tar bort eksamen, og så spør man eleven: Hva er det du trenger å finne ut av? Så bygger vi opp undervisningen rundt det, sier Haltli.

Hva blir konsekvensen?

Elevrådslederen er usikker på hva kuttene i praksis vil bety for søkertallene til folkehøgskolene. Da Langeland Christensen søkte seg inn på folkehøgskole året 2025/2026, var ikke de to tilleggspoengene en bærende faktor.

– Jeg visste at jeg kom til å få poengene, men det var ikke derfor jeg søkte. Det var bare en digg bonus at man visste at man fikk dem. Jeg tror ikke det er noen som går på folkehøgskole kun for ekstrapoengene. Jeg ville ikke gå rett fra videregående til studier og syntes at folkehøgskole virket som et perfekt steg inn i voksenlivet, sier hun.

Også hennes rektor, Tore Haltli, er usikker på hvordan endringen vil påvirke søkingen. Han har jobbet på ulike folkehøgskoler hele sitt voksne liv, og forteller om effekten det hadde da tilleggspoengene ble innført.

– Det jeg vet, er at da poengene ble innført og regjeringen sa at de anerkjenner verdien av folkehøgskole, så gikk søknaden til folkehøgskoler opp. Nå gjenstår det å se hva som skjer når man sender motsatt beskjed.

Vil få unge i gang med studier

Dorte Birch, daglig leder på Informasjonskontoret for Folkehøgskolen, er skuffet over at regjeringen går videre med planen om kuttet.

– Nei, vi synes selvfølgelig det er veldig dumt. For vi lurer veldig på begrunnelsen, som er at ungdom skal komme seg raskere inn i høyere utdanning, sier hun.

I pressemeldingen fra regjeringen står det skrevet:

– Vi skal ha et opptakssystem som får unge i gang med studier, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Birch er ikke overbevist om at den beste løsningen er å få ungdom raskt inn i studielivet.

– Hvorfor er det så viktig å få ungdom raskt inn i utdanning? Det må jo være å gjennomføre utdanningen som er det viktige. Og vi vet jo at det å ha gått på folkehøgskole gjør at du har større sjanse for å fullføre og å velge riktige studier.

Som plaster på såret forteller Birch om en ny ordning regjeringen vil innføre, som tilrettelegger for at universiteter og høyskoler kan velge å godkjenne fag fra folkehøgskolen som et emne på studiet. Hun sier at folkehøgskolene setter pris på dette.

Fana-rektoren mener likevel ikke at denne ordningen kan romme hele læringsutbyttet av et år på folkehøgskole.

– Det man gjør da, er å anerkjenne fagligheten til folkehøgskolen, det rommer ikke personlig vekst eller den veksten man har i et fellesskap.

Militæret rammes mindre

I likhet med folkehøgskolene, har siviltjeneste og førstegangstjeneste i militæret også gitt to tilleggspoeng. I motsetning til folkehøgskolene får de lov til å beholde ett tilleggspoeng i regjeringens nye forslag. Birch stusser over dette.

– Det er litt rart, men vi legger oss ikke så veldig mye opp i hva som skjer med andre. 

Også Haltli reagerer.

– Jeg sliter veldig med å forstå det. Du trenger ikke å motivere folk til å gå i militæret, for det er ikke noe du egentlig velger. Det kalles jo verneplikt.

Han understreker at han absolutt tror at militærtjeneste kan være et verdifullt år for ungdom, og at det er fint som studieforberedende.

– At det skal gjøre deg bedre egnet for å komme inn på et studium enn folkehøgskole gjør, det kjøper jeg ikke.

Ikke stress

Oda Margrethe Langeland Christensen forstår ikke regjeringens mål om å få de unge fort ut i studier.

– Jeg skjønner ikke at det ene året skal ha så mye å si. Jeg synes ikke denne bølgen av effektivisering i studieverdenen er bra, man må liksom bli en del av tannhjulsystemet.

Selv er hun tydelig i sin tale.

– Jeg synes det må bli mer trykket frem til unge at man ikke må stresse. Det er så mye viktig med å ta det litt med ro og ikke bare hoppe inn i et studie rett etter videregående. Det ene året senere du begynner på bachelor eller master har ingenting å si!