– Man blir jo litt skremt

I følge den nyeste FN-rapporten om verdensbefolkningens livskvalitet, føler nordmenn seg stadig mindre trygge. Dette er noe som påvirker vårt lykkenivå. Rapporten viser at Norge ligger bak sine nordiske naboer, til tross for høy økonomisk velstand. 

Med geopolitiske spenninger, usikkerhet rundt sikkerhetspolitikk og økt beredskapsfokus i samfunnet, kan frykten for konflikt bidra til at nordmenn opplever lavere trygghet i hverdagen.

For Maria Skaugset (21) har følelsen av uro økt merkbart den siste tiden. 

– Før tenkte jeg ikke over det, men nå er det det eneste jeg leser om i media, og da blir man jo skremt, sier hun til ByMag. 

Skaugset beskriver en følelse av å miste kontroll og en usikkerhet rundt fremtiden.

– Det føles nærmere nå. Jeg har venner i Forsvaret som sier at ting er strengere, og da begynner jeg å tenke på det selv også. Plutselig ser jeg på debatter om beredskap og vurderer om vi studenter burde ha et beredskapslager.

Slik påvirker nyhetsstrømmen

Krisepsykolog Atle Dyregrov mener at den økende krigsfrykten ikke oppstår av seg selv, men heller er en reaksjon på en strøm av katastrofale hendelser og den stadige nyhetsdekningen av konflikt. 

– Det er rart hvis ikke dette skulle slå inn på den psykiske helsen også, sier Dyregrov til ByMag.

Skaugset innrømmer at hun ofte faller ned i et "rabbit hole" av nyheter. 

– Jeg blir nysgjerrig, og så mater jeg frykten min selv ved å lese mer. Det er ikke lenger så fjernt, forteller hun.

Når det gjelder medias rolle, mener hun at de har et ansvar. 

– Hvis media skrur opp alvoret, blir folk redde. Hvis de roer ned, blir vi tryggere. Samtidig må de være ærlige om hvor alvorlig ting faktisk er.

Krisepsykologen forteller at kontinuerlig eksponering for krigsnyheter kan skape en vedvarende følelse av uro og sårbarhet. Spesielt kan såkalt doomscrolling, der man ukritisk scroller gjennom dystre nyheter, forsterke frykten.

– Jeg tror nok det vil være viktig å begrense hvor mye nyheter man tar inn. Det å gjøre normale hverdagsaktiviteter som å mosjonere og lytte til musikk kan bidra til å dempe engstelsen, fortetller Dyregrov.

Samtidig mener også han at ansvaret ikke bare ligger hos individet. 

– Mediene har et ansvar for å balansere nyhetsbildet og fremheve positive aspekter. Likevel må folk selv være bevisste på hvordan de forholder seg til nyhetsstrømmen.

Hvorfor reagerer folk ulikt på kriser? 

– Mange i Norge har opplevd krig, enten direkte eller gjennom familie. Tidligere erfaringer påvirker hvordan vi håndterer dagens usikkerhet. Nå oppleves trusselen nærmere enn før, og det gjør noe med oss, sier Dyregrov.

Krisepsykologen anbefaler å begrense eksponeringen til faste tidspunkter. 

– Det kan være lurt å følge én oppsummering om morgenen og én på kvelden, heller enn å være konstant oppkoblet, sier han.

Til syvende og sist handler det om å finne en balanse mellom å være informert og å bevare roen. 

– Vi må ta inn nyheter på en måte som gjør at vi er forberedt, men ikke lammet av frykt, avslutter Dyregrov.

Skaugset gjør bevisste grep for å håndtere bekymringen. 

– Det som hjelper mest, er å snakke med folk og høre hva andre tenker. Jeg merker at jeg nesten blir irritert når noen ikke følger med på nyhetene. Det føles viktig å vite hva som skjer, sier hun.