Kultur
– Kvinner skal representeres på en fin måte, ikke bare som nakne damer
I Norge har det lenge vært en tradisjon for å hedre viktige personer og begivenheter ved å reise statuer og monumenter. Hvorfor er det da bare om lag fem navngitte skulpturer av kvinner, mens det finnes over 70 av navngitte menn i Bergen?
Publisert
Sist oppdatert
Liv Wallace (21) er kunstner og går første året på Kunstskolen i Bergen. Hun mener det ikke er noen hemmelighet at menn har tatt mye større plass enn kvinner i kunsten, og at kvinner er underrepresentert.
– Det handler om hvilke signaler man sender til fremtidige generasjoner med kvinner og kvinnelige kunstnere som vokser opp, forteller hun.
Selv fokuserer Wallace mye på kvinner i sin egen kunst. Grunnen forklarer hun at etterhvert som hun eldres og har modnet som kunstner, har hun funnet ut hva som er viktig for henne og generelt for kunsten.
– Jeg vil at kvinner kan bli representert på en fin måte, ikke bare som nakne damer i kunsten, forklarer hun.
Det er noe hun selv er blitt mer bevisst på, noe som gjenspeiler seg i kunsten hennes. På Kunstskolen i Bergen er det ifølge Wallace flere kvinner enn menn. Hun tror det er et skifte som foregår nå.
– Selv om det du ser som er utstilt på museum er en åpenbar overvekt av menn, er det mange flinke, kvinnelige kunstnere som er på vei opp og frem. Så jeg tror at kanskje med min generasjon blir det mer likt, sier hun.
Øke tilstedeværelsen i det offentlige rom
Det å løfte frem kvinner er også noe Bergen kommune har på agendaen. I 2020 ble det besluttet å øke navngitte kvinners tilstedeværelse i det offentlige rom. Prosjektet fikk navnet “Kvinner på sokkel”.
Rådgiver for Kunst i offentlige rom, Heidi Jaeger, forteller at det er viktig for Bergen å øke kvinners tilstedeværelse i det offentlige rom, for i Vestlandshovedstaden er det lite av det.
– En av dem, for eksempel «Dansk pige» ved Kode, er bare en kropp, forklarer Jaeger.
Ifølge rådgiveren skal det ikke bare være figurative personer på sokkel, men også konseptuelle verk.
– Det er viktig at kunsten skal være av vår tid, men skal kunne speile den hedrede kvinnen, forteller hun.
Unikt i norsk sammenheng
En som har engasjert seg i flere år, er Hilde Herming. Det startet allerede i 2011 sammen med Nora Nedrum, hvor de undret seg over hvorfor det var så få statuer av kvinner i Norge.
Skuffelsen over mangelen på initiativ til å reise et monument av en kvinne foran Stortinget i anledning stemmerettsjubileet i 2013, førte til at de gikk i gang med å samle inn informasjonen som registrerte alle statuer av historiske kvinner i Norge, fotografert av Marte Aas.
Resultatet ble boken Fast Plass – norske kvinner på sokkel.
– Generelt, skulpturer og monumenter i det offentlige rommet er ofte noe vi ikke legger merke til. Men da jeg først ble oppmerksom på det, så tenkte jeg, det er jo veldig mange nakne damer i kunsten rundt omkring. Så vi begynte å lete etter de som faktisk var påkledde, forteller hun.
– De kvinnelige skulpturene har ofte ikke hatt så fin og strategisk plassering. De har gjerne vært mer bortgjemt, sier hun videre.
Mer bevissthet
De siste årene har det blitt en mer bevissthet over monumenter, særlig etter #MeToo og Black Lives Matter, ifølge Herming.
– Etter disse bevegelsene begynte de å rive ned monumenter og stille spørsmål med hvem som har blitt hedret i våre offentlige rom. Før opplevde jeg ikke så stor interesse for det, men jeg merker at det har fått en større oppsving og at flere engasjerer seg, forklarer Herming.
At Bergen kommune faktisk har gjort et politisk vedtak på å støtte fem monumenter av navngitte kvinner, forteller Herming at er helt unikt i norsk sammenheng.
– Mitt motto i vårt prosjekt er at vi ikke hadde vært noen steder uten kvinner. Så hvorfor er det da så få monumenter? Så det viktigste fremover er bare å fortsette å diskutere det og holde det relevant. Og da synes jeg Bergen er et veldig godt eksempel på å engasjere folk, avslutter hun.
