Kommentar: Manchester United og Marcus Rashford har endelig skilt lag. Det burde skjedd for lengst

I løpet av nesten ni år har den lokale «gullgutten» Marcus Rashford (27), som har gått gradene i Manchester Youth Academy i barndommen, spilt 426 kamper for de røde djevlene og notert seg for 138 nettkjenninger. 

Likevel har det lenge vært tydelig at forholdet mellom «gullgutten» og den historiske klubben måtte ta slutt, ettersom Rashford aldri har prestert stabilt for rødtrøyene. 

Forholdet mellom klubben og Rashford har, bortsett fra noen få unntak, ikke blitt den suksesshistorien som det så ut til å bli. 

Unntaket var Erik Ten Haag sin første sesong i Manchester United, hvor Rashford kanskje var verdens heteste fotballspiller i perioden desember 2022 til april 2023. I løpet av den sesongen scoret han 30 mål i alle turneringer, noe som burde vært kickstarten på hans beste år i klubben.

Selv om denne sesongen var god, gjenspeiler det ikke det vi vanligvis fikk se fra Marcus Rashford i Manchester United-drakt.

Ser vi på totalen, har Rashford kun scoret 20 mål for Manchester United fra sesongen før 2022/23 og de to påfølgende sesongene. 

Det har bidratt til nesten utelukkende negativitet knyttet til Rashford og hans prestasjoner på banen for Manchester-klubben i perioden. De elektriske sprintene og de rappe skuddene har blitt byttet ut med et hengende hode og et negativt kroppsspråk. 

Men misforstå meg rett, Manchester United står også ansvarlig for hvordan dette forholdet har utspilt seg.

Klubbens ustabilitet og mange manager-bytter har åpenbart hemmet utviklingen hans. En ung spiller trenger stabilitet i hverdagen for å utvikle seg, både på trening og i kamp. Med seks forskjellige hovedtrenere fra han debuterte, har Rashford aldri fått kontinuiteten som trengs for å utvikle seg i riktig retning. 

Manchester Citys Phil Foden (24) og Arsenals Bukayo Saka (23) er eksempler på hvordan unge talenter bør utvikles. De har fått stabilitet og kontinuitet, og det skinner gjennom på utviklingen. Saka har blitt Arsenals ledende stjerne, og Foden vant PFA Player of the Year for under et år siden, basert på sine prestasjoner for Manchester City.

Rashford har aldri klart å etablert seg på deres nivå. 

I teorien burde en spiller som Rashford være hjertet og sjelen i Manchester United - et prakteksempel på hva klubben skal stå for. Han er en arbeiderklassegutt fra Manchester som har gått gradene i United-systemet og slått gjennom i klubben han alltid har drømt å spille for.

Det har han aldri blitt. 

Siden Ruben Amorim tok over treneransvaret, har 27-åringen nesten ikke vært i en kamptropp. Den portugisiske treneren har også kritisert ham åpent for mangel på profesjonalitet. Rashford har selv sagt i et intervju at han ønsker nye utfordringer. 

Dette har resultert i at Rashford skal tilbringe resten av sesongen i Birmingham på lån hos Aston Villa.

Etter min mening er dette er det eneste riktige for både klubb og spiller. 

Å spille for Manchester United har virket mer som en byrde enn en glede for Rashford de siste sesongene. 

Nå virker det som at siste kapittel i Rashfords United-historie er skrevet – et kapittel som aldri ble den suksesshistorien mange håpet på. Nå må han finne tilbake til seg selv et annet sted, mens Manchester United endelig kan vende blikket fremover.