Mangel på mannlige psykologer: – Et samfunnsproblem

Psykologistudentene Jørgen Tjønneland Hanssen og Max Håkonsli Bakkeli har delte tanker om den lave andelen menn på studiet. 

– For min egen del har det vært en positiv ting, i hvert fall med tanke på det sosiale. Siden vi er så få gutter er vi blitt en god gjeng, forteller Bakkeli. 

Også Hanssen sier seg enig. Likevel er de enig i at den lave andelen mannlige studenter kan få uheldige samfunnskonsekvenser.

– Det er jo selvfølgelig en problematikk at mange unge menn i dagens samfunn sliter mye psykisk, og ikke er i stand til å snakke om problemene sine. Det er jo rimelig å anta at en mannlig psykolog kan få en forståelse av unge menns problemer enklere enn kvinnelige psykologer, sier Bakkeli. 

Blir et samfunnsproblem

Ved profesjonsstudiet i psykologi på Universitet i Bergen (UiB) var kun 23% av studentene høsten 2023 menn. Den samme trenden ser en også i andre studier på UiB med tilnærmet lik poenggrense. 

På master i rettsvitenskap var tallet 29% samme periode, mens det på odontologi kun var 22%. 

Dette vil føre til et samfunnsproblem, mener Liza Reisel samfunnsforsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. 

– En kan tenke seg at en ikke klarer å levere like gode tjenester til gutter og menn når de er mindre representert i yrkene, sier Reisel.

Hun legger til at dette også gjelder flere yrker som involverer mye menneskelig kontakt. Konsekvensen vil bli at enkelte yrker etter hvert vil kunne få et stort behov for arbeidskraft. Særlig gjelder dette yrker innenfor helse. Ifølge henne er det generelt lite gutter som søker på slike studier. 

– Det bidrar til en ond sirkel: gutter som vokser opp i dag tenker at den type yrker er for noen andre enn dem fordi de ikke gjenspeiles i de ulike rollene. Det gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere gutter, forklarer Reisel.

Flere årsaker

Reisel mener det er flere årsaker til den lave mannlige andelen. Hvilket kjønn en assosierer med ulike yrker spiller en rolle, i tillegg er det ikke til å legge skjul på at inntakssystemet for høyere utdanning har en innvirkning. 

– Dagens inntakssystem vektlegger karakterer fra videregående skole. På noen studier er det så høye poenggrenser at de til og med går over maksgrensen for hva det er mulig å få i rene karakterer, sier hun.

Det er imidlertid i gang en prosess for å endre dette systemet. Et utvalg oppnevnt av regjeringen kom i desember 2022 med et forslag om omfattende endringer i opptakssystemet. 

Til våren skal regjeringen legge frem sitt samlede forslag i en stortingsmelding. 

Hvorvidt det nye forslaget faktisk vil hjelpe er diskutert. Reisel tror en endring er nødvendig, og er positiv til blant annet forslaget om opptaksprøver, men er skeptisk til enkelte andre punkt.

– Kvoter er et veldig inngripende tiltak. Jeg tror kanskje en bør vurdere å beholde kjønnspoeng, men med en mer gjennomtenkt og koordinert nasjonal innsats på det området, sier hun. 

Økning i antall mannlige studenter etter innføring av kjønnspoeng

Etter at UIB i 2019 innførte ett tilleggspoeng for menn, har de sett en økning i antall mannlige studenter. 

Rune Mentzoni, leder for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, påpeker imidlertid at det er vanskelig å si om denne oppgangen skyldes kjønnspoengene eller om det er andre årsaker som ligger til grunn. 

Psykologistudentene Hanssen og Bakkeli kan likevel fortelle at rundt en fjerdedel av guttene på deres kull har fortalt at de ikke hadde kommet inn uten kjønnspoeng. 

– Hvis det er et samfunnsproblem og vi trenger flere mannlige psykologer så er det jo fornuftig. Også er det jo forskjell på poeng og kvotering, legger Hanssen til. 

– Hvis en må ha en bestemt prosentandel gutter og jenter, så må man jo stille seg spørsmålet om hvor viktig kjønn er i yrket i forhold til kompetanse og evner, sier Bakkeli. 

Samtidig tror ikke Bakkeli at det er der utfordringen ligger. 

– Jeg tror hovedproblemet ligger tidligere i utdanningsløpet. En må heller finne ut hvorfor det er sånn at jenter får bedre karakterer enn gutter.