Karina leste 100 bøker i 2024

– Jeg vet om mange bøker som folk ville kalt for "husmorsporno", som har flere andre gode kvaliteter ved seg, sier "superleser" Karina Gullberg-Vinje (23). Som liten likte hun ikke å lese i det hele tatt, men etter hun oppdaget bokanbefalinger gjennom TikTok, leser hun nå hver dag.  

Oda Karlsen Lyngås, drifter av nettsamfunnet Bokprat, og Signe E. Åsberg, redaktør for e-postmagasinet Demoner og Makroner, skrev nylig kronikken  "Feil bøker og feil lesere" i NRK. Teksten var et bidrag til den pågående debatten om TikTok-fenomenet Booktok. Særlig unge kvinner omfavner lesing igjen, men istedenfor heiarop møter de kritikk. De leser nemlig ikke de "riktige" bøkene. 

Inspirert av TikTok

I årevis har bokbransjen uttrykt bekymring over at de mister yngre lesere. Og norske barn og unge har dårligere leselyst og leseferdigheter enn før. Leselyststrategien, lagt frem av regjeringen i 2024, har som mål å styrke barn og unges leseglede i møte med den avtagende interessen.

Leseundersøkelsen 2024 legger derimot frem at de som leser, oppgir å lese eller lytte til flere bøker enn for to år siden. Over en halv million nordmenn er også det man definerer som "superlesere". Det vil si at de leser minst 25 bøker i året. 

Karina Gullberg-Vinje (23) og Elizabeth Bach (23) er såkalte "superlesere", og de fant inspirasjon gjennom nettopp, Booktok. 

– Da jeg var yngre, likte jeg ikke å lese i det hele tatt

Gullberg-Vinje har ikke alltid vært interessert i å lese. Da hun var liten, likte hun det ikke i det hele tatt:

– Jeg har dysleksi, derfor følte jeg alltid det var veldig slitsomt å lese. Jeg fant aldri motivasjonen, sier hun, og legger til at hun først begynte å lese for et par år siden. Da fant hun endelig bøker som interesserte henne:

– Jeg fikk opp anbefalinger av bøker på TikTok. Også prøvde jeg et par av dem, og de falt veldig i smak. 

2023 var året superleseren virkelig gikk inn for å lese, og i 2024 leste hun rundt 100 bøker. Nå poster hun selv under emneknaggen #Booktok på TikTok. Hun synes det er kjekt at man kan dele forskjellige perspektiver. 

– Jeg fikk inspirasjon fra Booktok om bøker selv, og liker veldig godt å kunne gi andre tips også, uttrykker hun.

– Hva var det spesifikt med Booktok som fikk deg til å ville lese mer?

– Det føles veldig som et søsterskap. Jeg har fått en gruppe med folk jeg snakker med hele tiden. Det er et veldig kjekt samhold som du aldri hadde fått hvis det ikke var for bøker. 

Gjennom Booktok-miljøet har hun fått mange nye kontakter både lokalt og internasjonalt, og boktipsene deles på kryss og tvers over hele verden.

Hun er også med i bokklubben "silentbookclubbergen". Klubben møtes fast en søndag i måneden på kaféen Vågal. Her leser de sammen og prater om bøkene. Bokklubben er åpen for alle som vil være med, både jenter og gutter. 

– Det var Booktok som fikk meg hektet

Elizabeth Bach har som nordmenn flest, lest en bok i ny og ne. Spesielt på sommeren fikk bøkene børstet støvet av seg. 

– Jeg har lest litt som alle andre på sommeren og sånt, men det var ikke før i 2024 jeg begynte å lese utenom ferien. Det var Booktok som fikk meg hektet. 

I etterkant har lesingen tatt opp mye av fritiden:

– Jeg har alltid syntes det har vært kjekt å lese. Men det har vært vanskelig å finne bøker som har fenget meg. Da jeg kom inn på Booktok ble jeg introdusert for romanse og romantasy. Også prøvde jeg meg på det, og ble helt hektet.

Allerede i 2024, gikk Bach fra å kun lese om sommeren til å lese 26 bøker på ett år. Og målet for 2025 er hun tydelig på: 

–  Det er jo at jeg skal prøve å lese 30 bøker.

– Er dette en hobby du vil opprettholde på samme nivå fremover?

– Absolutt! Jeg kjøper bøker fortere enn jeg har mulighet til å lese dem. Så jeg tror dette blir en hobby langt frem i tid.

"Husmorsporno"

I kronikken til Lyngås og Åsberg tar de opp hvordan sjangere som fantasy, romantasy og romanse ofte blir omtalt som "husmorsporno". 

Gullberg-Vinje sier at de som mener dette ofte ikke har sett dypt nok:

– Jeg vet om mange bøker som folk ville kalt for "husmorsporno", som har flere andre gode kvaliteter ved seg, sier hun. 

Hun påpeker også at det er vanskelig å utvikle seg som leser når samfunnet ikke anerkjenner det man leser som ordentlig litteratur:

– Det er en veldig rar følelse, til og med nå som voksen, å gå inn i en bokbutikk og vite at jeg ser etter bøker veldig mange klassifiserer som ikke ordentlig litteratur. Man får nesten degraderende respons på noe man resonnerer sterkt med. 

– Føler du at du ikke blir tatt seriøst på grunn av bøkene du leser?

– Spesielt av voksne, så blir man ofte ikke det. Du føler at du på en måte blir sett ned på. Det som er så spesielt med Booktok, er at de er veldig flinke til å være åpne. Jeg merket stor forskjell da jeg kom inn på den siden av TikTok, versus å snakke med personer som ikke hadde noen interesse eller forståelse for en annen type litteratur. 

Det er kvalitetsforskjeller på litteratur

Professor i allmenn litteraturvitenskap, Erik Bjerck Hagen ved UiB, sier at det er kvalitetsforskjeller på litteratur. Han er derimot tydelig på at lesing av sjangere som fantasy også kan være bra:

–  Hvis vi antar at lesing er sunt for språkforståelsen, og at språkforståelse er viktig for fornuften generelt, vil lesing av også denne type bøker være bra. Og hvis vi antar at disse bøkene gir leseren glede og positive følelser generelt, er det også åpenbart sunt å lese dem, sier Hagen.

Positiv innvirkning på livet

Gullberg-Vinje sier at lesingen utvilsomt har hatt en positiv effekt på livet hennes: 

– Jeg tror man kan kjenne seg igjen i karakterene og bøkene man leser. Dette kan hjelpe deg med å håndtere egne problemer i livet. 

Hun påpeker at bøkene har hjulpet henne: 

– Det er veldig ofte man har problemer som føles vanskelig å ta tak i, men når du leser deg gjennom en historie hvor karakteren går gjennom noe av det samme, så klarer man plutselig å ta tak i problemene og det hjelper veldig, sier Gullberg-Vinje med et smil.