Kanelsnurren i smørøyet av Sundt – kulturkræsj?

Lørdag forrige uke åpnet Sundt dørene igjen etter tre år. Huseier DNB Næringseiendom markedsfører varehuset som "en levende arv i hjertet av Bergen".

– Visjonen til Peer Grieg var at vi skal være et vindu mot verden, og hente fra utlandet. Den visjonen er man tro mot den dag i dag. Det er ikke mulig å drive disse lokalene her med bare bergenske aktører, sier senterleder Hågen Solheim til ByMag.

Skillingsbollen – ikke en del av den levende arven

I 2022 forsvant Bergens siste familiedrevne bakeri og konditori, Lie Nielsen. Oppkjøperen var Kanelsnurren. Kafékjeden fra Stavanger har allerede infiltrert Bergen med åtte filialer. Nå åpner kjeden sin niende i smørøyet av Sundt varemagasin.

Skillingsbollen

Skillingsbollen kom opprinnelig til Norge via Bergen på 1500-tallet. På denne tiden var det tradisjon for å navngi kaker og brød etter prisen, og denne bollen ble solgt for en skilling per stk. Selv om bollen i dag koster litt mer, står både navnet og tradisjonen fortsatt sterkt i Bergen. Bollen selges på de fleste kafeer og bakerier i Bergen.

Kilde: Wikipedia

–  Da Kanelsnurren kjøpte opp Lie Nielsen i 2022, var Lie Nielsen en bedrift med 144 års historie. De sa at de fortsatt er her, bare i en annen innpakning, sier Sundt huseier Gro Boge, til ByMag.

144 års historie med bergensernes egne skillingsbolle bakes inn i en kanelsnurr, og skiltet «Kanelsnurren» i store blokkbokstaver vasker ut en del av den levende arven i form av byens egne skillingsbolle.

– Vi velger ikke bedrifter eller leietakere basert på navn. Vi velger de basert på det de tilfører kunder, vi er ikke opptatt av hva bedriftene heter, sier Boge.

– Jeg har mye mer tro på bergenserne enn at jeg tror at de kommer til å endre navnet på skillingsbollen fordi at en butikk heter Kanelsnurren. Skillingsbollen er dypt forankra i alle generasjoner i Bergen og kommer til å bestå uansett, tilføyer hun.

Det er ikke alle som deler Boges ubekymrede syn på skillingsbollens framtid i Bergen, som for eksempel bergenspatrioten Gjestdahl. Flere bergensere frykter at tradisjonen kan bli svekket etterhvert som nye konsepter overtar, og lokale navn og særpreg forsvinner til fordel for mer sjelløse uttrykk.

Hvem vokter Bergens sjel?

Det ikoniske bygget på Torgalmenningen bærer med seg et ansvar for Bergens kultur og arv, men hvilke personer sitter egentlig med det ansvaret?

– Jo da, vi har alltid et ansvar, men samtidig har vi et ansvar for å sørge for at vi har en aktør som leverer gode produkter, sier Solheim.

Solheim erkjenner at Sundt har et ansvar for å ivareta både kultur og arv, men understreker samtidig at varehuset må tilpasses markedet og kundenes etterspørsel. Likevel avviser han at salg går på bekostning av tradisjon og identitet.

– Vi har hatt en strategi for hva som passer inn i identiteten vi ønsker at bygget skal ha, samtidig som det må være oppdatert i forhold til det kundene etterspør. 

Solheim avviser at salg trumfer identitet, men understreker at utvalget på Sundt må speile både markedet og kundenes behov. Målet, sier han, er å skape et varehus tilpasset dagens handel, som balanserer både kommersielle hensyn og stedets identitet.

– Det er flere elementer som spiller inn der, jeg kan jo ikke gå inn i detaljene, men vi føler at Kanelsnurren er den kafeen som passer best inn her på Sundt.

Likevel mener Solheim at Sundt ivaretar sin arv ved å være et "vindu mot verden".