Kan ikke løpe fra skadene: – De går ut alt for hardt

Etter den årlige løpefesten i Bergen går også startskuddet for potensielle belastningsskader blant flere.

Et av behandlingsstedene som nå står klar for å ta imot overivrige løpere, er Vestland Idrettsmedisinske Senter (VIMS). De kan bekrefte en økning av belastningsskader i kjølvannet av løpet.  

Kroppen sa stopp

– Det var en kombinasjon av for mye trening og for lite hvile, forklarer hun.

Elise Hjorth (21) er av de som har fått en belastningsskade. Hun pådro seg et tretthetsbrudd i lårhalsen.

For Hjorth, som er aktiv både innen løping og friidrett, var det ikke treningsgrunnlaget som var problemet. 

Hun peker på at for lav treningsmengde, kan være en reel utfordring for flere av deltakerne i Bergen City Marathon. 

– Jeg tror flere har en for brå økning i belastning. De har ikke noe treningsgrunnlag, og så går de ut alt for hardt, noe kroppen ikke tåler, forteller studenten.

Hun forklarer videre at et solid fundament av trening gjør det lettere å holde på løpevanene, også etter at løpet er gjennomført.

– Alle kan fullføre et halv- og helmaraton (21 km og 42 km), men hvis du ønsker å fortsette å løpe og utvikle deg, er det helt avgjørende å holde seg skadefri, utdyper hun. 

Økning i skader - ikke nødvendigvis negativt

– Hvis du skal hoppe opp på rundt to eller fire mil, er det lurt å ta seg veldig god tid på å gradvis øke treningsmengden. Eller så kan det komme vondter, betennelser og slitasjer, sier spesialist i allmenn- og idrettsmedisin, Magnus Myntevik ved VIMS.

Han forklarer at de ser en generell økning i belastningsskader både før og etter Bergen City Marathon. Dette skyldes ofte at halv- og helmaraton kan være krevende for vanlige mosjonister å forberede seg til, uten tilstrekkelig treningsgrunnlag fra før av.

Manuellterapaut og idrettsfysioterapaut Nicolay Morland ved VIMS, vil derimot ikke legge hele skylden på Bergens-løpet.

Han tror en stor andel av skadene kommer av at folk generelt går litt for fort ut av startblokkene etter et rolig vinterhalvår.

– I desember tar folk juleferie og bryr seg ikke så mye. I januar kommer de første nyttårsforsettene, der mange begynner å løpe. Utover våren så dukker skadene opp, forklarer Morland.

Han er imidlertid rask med å presisere at det ikke er noe negativt i det som skjer. Aktivitet blant befolknigen er det viktigste, utelukkende om noen skader oppstår underveis.

– Jeg mener det er viktig å fremheve betydningen av fysisk aktivitet. Den økningen vi får i skader er ingenting i forhold til de fordelene som kommer for den enkelte i et folkehelseperspektiv, begrunner han.

Hva er den største feilen folk gjør?

– Jeg tror det handler om planlegging. Bergen City Marathon kommer i april, og i januar kan det være tungt å løpe ute. Derfor tyr mange til tredemøllen i vintermånedene, før de begynner å løpe ute igjen når været blir bedre. Mange trener etter været, som resulterer i for lite kontinuitet i treningen, sier Myntevik.

Visdom på løpende bånd

– Skal du løpe langt, må du sørge for at du har løpt i noen måneder, sier Mordland.

Deretter trekker han frem et annet skadeforebyggende tiltak som man ikke bør neglisjere.

– Styrketrening med litt tunge vekter er nyttig, hvor man fokuserer på lår, rumpe og legger, sier han. 

Det mangler ikke på utstyrsfokus blant løpere, og Myntevik kommer med et tips som løpere også bør vurdere.

– Variasjon i skotøy er fornuftig. Du har de som sverger til de gamle og pålitelige skoene de har brukt i årevis, og så har du de som kun løper i sko med de nyeste karbonsålene, avslutter han.