Sport
Kan gamle hunder lære nye triks?
Siden 2012 har damene i Bergen Roller Derby spilt den unike kontaktsporten, for Siv Kristin Stakkestad (34) betyr idretten mer enn noen gang.
– Når du bikker en viss alder tenker du gjerne at du ikke kan lære noe nytt, forteller medkaptein i Bergen Roller Derby, Siv Kristin Stakkestad.
Bymag møter Stakkestad under trening på ADO arena. Siden 2017 har hun rulla rundt med resten av Wet City Rollers i Bergen. Hun forteller om hvor viktig idretten har vært for henne i voksen alder.
– Det er deilig å endelig finne en sport som passet for meg, det har jeg lett lenge etter, det, sier 34-åringen.
Hun utdyper at gjennom oppveksten prøvde hun en rekke ungdomsaktiviteter. Både fotball, skateboard, gitar og snowboard ble gitt opp raskt etter oppstart. Nå har hun funnet kjærligheten i roller-derby.
– Jeg følte aldri på den samme mestringsfølelsen da som jeg gjør nå, forklarer medkapteinen.
Like viktig som voksen
Stakkestad forteller at hun var redd for at alderen hennes skulle påvirke henne i idretten, men at hun valgte å prøve likevel.
– Jeg var redd for at det lå noe i utrykket "gamle hunder kan ikke lære nye triks", sier Stakkestad.
Professor i treningsvitenskap på Kristiania, Espen Tønnessen, forteller at man alltid kan lære seg nye ferdigheter og teknikker, selv om det blir mer utfordrende med økende alder.
– Det skyldes at den motoriske læringsevnen reduseres, og at de fysiske koordinative forutsetningene blir redusert, utdyper Tønnessen.
Han tilføyer at mestringsfølelse gir påfyll av energi og anbefaler derfor at en aldri slutter å utfordre seg selv, og prøve å lære og utvikle nye ferdigheter og teknikker.
– Det er viktig at vi blir sett som det idrettslaget vi er
Wet City Rollers er en av åtte roller-derby klubber i Norge. Med få lag og begrenset med spillere, finnes det ingen egen liga for roller-derby. Lagene må organisere kamper og mesterskap selv.
– Det er flere lag som har lagt ned fordi de ikke får tak i nok spillere, folk har mista piffen, forklarer Stakkestad.
Kapteinen på Wet City Rollers, Gina Hestetun (28) forteller at de bare spiller mellom 6 og 8 kamper i året, noe hun anser som altfor lite.
– Volumet er sinnsykt lite sammenliknet med andre sporter, mange spiller jo en kamp i uken, sier Hestetun.
Hun legger til at hun håper flere blir oppmerksom på idretten, og at de etterhvert kan bli anerkjent på lik linje som andre idrettslag.
– Det er viktig at vi blir sett som det idrettslaget vi er, sier kapteinen.
En sosial arena
Professor Tønnessen vektlegger at fysisk aktivitet uansett gir gode forutsetninger for økt livskvalitet. Men at organisert trening i breddeidretten kan gi mer enn egenorganisert trening.
– Ekstragevinsten med organisert idrett er den sosiale effekten. Breddeidretten er et godt sted hvor en kan utvikle verdifulle relasjoner og redusere ensomhet, utdyper Tønnessen.
For Stakkestad har samholdet og menneskene vært noe av det viktigste i idretten.
– Mennesker jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme overens med har blitt noen av mine nærmeste venner, forklarer medkapteinen.
Tønnessen tilføyer at tilgang på trenere som har kunnskap om idretten, også er en gevinst med organisert idrett. Han nevner også at ytterlige mål som konkurranser øker motivasjonen og kontinuiteten i treningen.
– Det at jeg får til de tingene jeg gjør nå, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få til, forteller Stakkestad.
Må ivareta breddeidretten
Både roller-derby spillerne og professor Tønnessen er enige i at man bør tilrettelegge for å gjøre breddeidrett mer tilgjengelig for voksne. Tønnessen forteller at voksenidretten i all hovedsak er tilrettelagt for prestasjonsrettet idrett.
– Norges idrettsforbund, særforbund og idrettslag er rett og slett for dårlige på å tilrettelegge for de som driver idrett for gøy og optimal helse, sier professoren.
Tønnessen tilføyer at det nok skyldes begrensede ressurser som økonomi, treningsanlegg og kompetente trenere.
– Her har idretten og samfunnet en jobb å gjøre, bemerker han.
– Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten sporten. Jeg har lært masse om meg selv og fortsetter å utvikle meg, sier Stakkestad.
Medkapteinen legger til at hun synes det var spesielt å starte på en ny idrett i voksen alder, men at mestringsfølelsen og gleden er sterkere nå enn noen gang.
– Jeg vil fortsette til kroppen min virkelig sier nei, og til og med da kan jeg fortsette som dommer, avslutter Stakkestad.