Kan bli et historisk vendepunkt i norsk voldtektslovgivning

Norges voldtektsbestemmelse har stått uforandret siden 2000. Det kan nå endre seg. Hvis lovforslaget vedtas i Stortinget, vil Norge for første gang definere voldtekt som sex uten samtykke – uavhengig av om det er brukt vold, trusler eller om den utsatte var bevisstløs. Engasjementet rundt lovendringen er stort: I fjor overleverte Amnesty nær 82 000 underskrifter til justisministeren med krav om en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. En analytisk gjennomgang av tusenvis av Facebook-kommentarer viser også at støtten har økt jevnt – i 2023 var seks av ti positive til en slik lov.

Loven i dag er helt på trynet

Mina Hermansen (21) er en av de som engasjerer seg sterkt i debatten om samtykkeloven. Hun kjenner flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og har dyp medfølelse for dem som ikke bare må bære traume etter overgrepet, men som i tillegg blir møtt med mistro og manglende rettferdighet.

– Slik det er nå, er det viktigere om du har vært i stand til å gi et samtykke, enn om du faktisk har gitt det, sier Mina Hermansen.

Norge er det eneste landet i Norden uten en samtykkelov. Sverige innførte sin i 2018. Danmark fulgte etter i 2021. Island, Finland og en rekke andre europeiske land har allerede gjort endringer i tråd med hva Det Internasjonale Menneskerettighetsorganet har etterspurt. Hermansen mener det er på høy tid at Norge får en samtykkelov.

– Slik som loven er i dag, er ikke sex uten samtykke ansett som voldtekt, ifølge straffeloven. Det syns jeg er helt på trynet.

Overgang til ja-betyr-ja

Det regjeringen nå foreslår, er etter alt å dømme en “ja er ja”-modell. Det betyr at det må foreligge frivillig, uttrykt samtykke – gjennom ord eller handling – for at sex skal være lovlig. Manglende motstand er ikke det samme som samtykke.

– Vi tror og håper det kommer en formulering om at det er straffbart å ha sex med noen som ikke gir ord eller handling som samtykker til det, sier Åsne Solberg, fagrådgiver i Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK).

Dagens lov slår fast at voldtekt er å ha sex ved hjelp av vold, trusler eller med noen som er bevisstløse – ikke nødvendigvis med noen som sier nei.

– Vi har eksempler fra rettspraksis der man ser at lovverket sier at man ikke kan dømme en person for voldtekt, selv med bevis om at den utsatte vridde seg unna og sa nei, sier Solberg. 

Handler også om forebygging

For JURK handler kampen for en samtykkelov ikke bare om flere domfellelser, men om tydeligere normer og forebygging.

– Særlig i dag er det mange unge som får informasjon om sex gjennom porno og internett, og dette kan bidra til en seksualkultur der mange er usikre på hvor grensene går. Når vi får en definisjon i straffeloven, vil det være viktig for at folk skal kunne forholde seg til denne i hverdagen, forklarer Solberg.

Solberg avviser at samtykke må være noe komplisert.

– Mange tror at man må ha en kontrakt eller signere med bank-ID på sengekanten, men samtykke kan være alt fra verbale uttrykk som "jeg vil ligge" til blikk, berøring og nytende lyder. Det handler om et vanlig menneskelig samspill.

Advarer mot uklare grenser

Ikke alle er like overbevist. Jørn Jacobsen, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, er ikke motstander av en samtykkelov, men peker på juridiske utfordringer.

– Hvis man tar med «ja i handling», så er det ikke uten videre klart hva slags handling som er rimelig å forstå som et ja. Seksuell interaksjon er typisk subtil, og det er mange kroppslige uttrykk som kan bety ja, sier han.

Han mener forskjellen mellom dagens lov og det nye forslaget ikke nødvendigvis er så stor i praksis.

– Seksuelle krenkelser er allerede straffbare i dag, men i en mildere paragraf. Forslaget flytter dette opp i alvorlighetsgrad. Det vil si at den samme handlingen i dag ikke regnes som voldtekt, men det kan den gjøre etter den nye loven, påpeker han.

Jacobsen frykter at uklarhet i grensene kan svekke forutsigbarheten i lovverket.

– Jeg opplever at man har en litt optimistisk holdning til hvor klart og tydelig det er hva som er et «ja».

Håper på færre overgrep

For Mina Hermansen handler det ikke om juss, men om virkeligheten mange kvinner lever i.

– Jeg håper den nye samtykkeloven kan gjøre at flere folk blir tydeligere og at folk blir mer bevisst på å forsikre seg om at den de har sex med faktisk har lyst.

Hun reagerer på dem som frykter flere uriktige domfellelser.

– Mange folk tenker at uskyldige vil bli dømt, men det er helt tull. Bevisene er det som teller, og voldtekt må bevises i samme grad som nå, selv med ny lov.

Hvis du ikke voldtar, har du ingenting å frykte

Mina Hermansen mener mye av motstanden mot en samtykkelov bunner i misforståelser.

– Jeg tror mange ikke helt har forstått hva en samtykkelov faktisk innebærer. Det virker som folk er redde for at uskyldige skal bli dømt, men prinsippet om at du er uskyldig til det motsatte er bevist, vil fortsatt gjelde. Det kreves fortsatt sterke bevis for å få en domfellelse, sier hun.

Hermansen mener det derfor ikke er noe å frykte – med mindre man faktisk begår overgrep.

– Slik jeg ser det, er det bare de som faktisk voldtar som har grunn til å bekymre seg for en samtykkelov. Hvis det ikke gjelder deg, burde dette være noe du ser positivt på, sier hun.