– Jeg synes de var mye bedre enn vanlig!

I målområdet i Voss ski- og tursenter står fanaguttene Olav Myskja Sagehaug (8), Kristian Vognstølen Aarnes (8) og Aksel Williams-Eiken (8) og smiler bredt. I snøvær og kraftig vind har de akkurat gjennomført hvert sitt renn under helgens kretsmesterskap i langrenn. 

Vanligvis er det pappa som fikser skiene før renn, men ikke denne gangen. 

Hvordan var skiene?

– Jeg synes de var mye bedre enn vanlig! svarer Sagehaug..

Williams-Eiken sier seg enig, mens Aarnes derimot synes pappa fikser de bedre. 

Til tross for at Aarnes skulle ønske det var pappa som sto over smørebordet også denne dagen, har de fleste vært positive til dagens smøreopplegg. 

Administrerende sjef i Hordaland skikrets, Bernt Rusten forteller at Hordaland skikrets har håndplukket er knippe smørere fra ulike klubber for å danne et felles smøreopplegg.

– Vi gjør det for å gi alle en god opplevelse i løypen. Så er det også en måte å bygge et fellesskap på tvers av klubbene, hvor man kan dele kunnskap og lære av hverandre, forklarer Rusten.

Et opplegg for å redusere skiforskjeller

Felles smøreopplegg vil si at det håndplukkede smøreteamet, drevet på dugnad, smører skiene til alle deltakerne fra aldersklasse 8 år til 16 år. Utøverne leverer inn skiene sine 45 minutter før løperen starter. Der prepareres de etter dagens forhold, før de er klare til å hentes 10 minutter før start. 

Et slikt fellesopplegg er til nå kun blitt tatt i bruk under kretsmesterskap i fristil. På vanlige kretsrenn står utøver og dens støtteapparat selv ansvarlig for å preparere ski.

Individuelle forskjeller i kunnskap og utstyr kan medføre store forskjeller i hvor god glid deltakerne har. 

Hvorfor har dere ikke et slikt opplegg på flere renn?

– Godt spørsmål. Vi kunne nok gjort det på flere renn absolutt, svarer Rusten. 

– Det har krevd litt læring gjennom de tre årene det har blitt gjort, men vi føler nå at vi vet hvordan vi skal gjennomføre det best mulig.

I møte med Rusten etter endt arrangement ser han positivt på å fortsette med tiltaket og utvide det til flere renn. 

Stiller krav til utstyr og kompetanse

– Om en ikke kjenner til idretten så godt, kan det være kostbart å drive med langrenn om en skal kjøpe inn alt. Kanskje kjøper du inn noe du ikke trenger fordi du ikke har fått de beste rådene, forklarer han. 

En undersøkelse gjort av NRK nylig viste at foreldrene til 16 av 21 utøvere på langrennslandslaget hadde høyere inntekt en gjennomsnittet i fylket det året utøveren fylte 15 år. I forbindelse med undersøkelsen uttrykte flere sin bekymring overfor at skiidretten blir mer og mer forbeholdt ressursterke familier.

– Det er en realitet at det dyreste utstyret koster mye, og at det er fullt mulig å bruke for mye penger på idretten, men det er også mulig å få tak i utstyr som er mer enn godt uten å kjøpe alt topputstyr, svarer Rusten.  

Samtidig stilles det også krav til kompetanse om hvordan utstyret anvendes og behandles. Rusten legger ikke skjul på at inngangsporten til skiidretten kan være vanskelig for de som kanskje ikke har nok kompetanse i utgangspunktet.

– Men det er fullt mulig å tilegne seg kompetanse gjennom gode miljø og ressurspersoner, legger han til. 

Gjennom klubbkvelder, rekrutteringsaktiviteter og innkjøps- og støtteordninger jobber Hordaland skikrets for å gjøre langrenn mer tilgjengelig for alle. 

– Så er det også noe å jobbe med holdningene, og dette som vi gjør i dag (felles smøreopplegg) handler jo blant annet om holdninger i forhold til hva en trenger for å gå et skirenn, poengterer Rusten. 

Senker terskelen for å være med

I samme aldersklasse som Sagehaug, Williams-Eiken og Aarnes, gikk også klubbkompis Lars Gildestad Tveit (8). Både han og pappa Roar Tveit, synes det er fint at alle har like ski. 

– Det kan nok gjøre terskelen litt mindre for å være med tror jeg, sier Tveit. 

– Det er jo en idrett som krever litt. Altså bor du i Bergen og går på langrenn så må du jo kjøre noen kilometer i løpet av året. 

For det er ikke bare bare å drive med langrenn når en kommer fra Bergen. 

Tveit forteller at de stort sett hver helg kjører ut av Bergen for å delta på ulike skirenn. 

– Det er jo ikke så langt, men det er jo en liten tur. 

Også dagens rennleder, Sjur Børsheim, er klar på at langrenn kan kreve mer enn en del andre idretter. 

– Det krever en del av foreldrene å gidde å komme opp her. Hvis ikke de stiller opp og er med, så kommer ikke ungene seg på ski rett og slett, forteller rennleder Sjur Børsheim. 

Samtidig er han klar på at det er vanskelig å sammenligne med andre idretter. 

– Driver en med alpint for eksempel må en være vekke i ukesvis hele året, men det er klart at i forhold til håndball og fotball så krever det mer, utdyper han. 

Vellykket arrangement

Selv uten tak og tribuner til å søke ly fra bombesyklonen, var det ikke noe alternativ å avlyse dagens skirenn. 

– Det måtte vært om det skulle være slik at veier ble stengt og folk ikke kom seg til, forteller Børsheim. 

Men folk kom seg til. Hele 195 langrennsløpere deltok på årets kretsmesterskap i fristil. Rundt 50 av dem fra Bergen. 

Dette innebar at smørerne måtte smøre rundt 150 par ski på to og en halv time. Slikt kan fort skape kaos, men sjef i skikretsen, Bernt Rusten, konkluderer med at både skirennet og smøreopplegget gikk etter planen:

– En kunne jo fryktet at det skulle bli litt vanskelig med tanke på været, men arrangørene har gjort en kjempejobb. 

– Smøreopplegget fungerte sånn som vi håpte. Alle fikk skiene til rett tid og alle fikk like godt behandlet ski. Så det har vært veldig bra, avslutter han.