– Jeg har følt meg grunnleggende feil

Brattland er skribent og samfunnsdebattant fra Trondheim og publiserer i dag sin første bok om sine erfaringer med autisme.

– For meg så handler jo boken åpenbart om meg. Men jeg har prøvd å skrive frem utenforskap, sier Brattland.

Den nybakte forfatteren fikk autismediagnosen da hun var 39 år. Før dette har Brattland gått mange runder med helsetjenesten uten å finne roten til problemet.

– Jeg har jo overordna blitt møtt veldig fint, og hatt mange i helsevesenet som hadde et oppriktig ønske om å hjelpe meg til å få det bedre. Så var det vel noe kunnskap som ikke var tilgjengelig om at det kunne skyldes en autistisk grunntilstand, sier hun.

– Jeg fikk det veldig mye bedre etter diagnosen

Brattland er tydelig på at konsekvensene av den manglende diagnosen har vært en manglende evne til å forstå seg selv. Noe som har skapt tydelig utenforskap gjennom livet hennes.

– Hvordan har det føltes å gå så lenge som du har gjort uten å få en riktig diagnose?

– Jeg har følt meg grunnleggende feil, fordi jeg har ikke hatt noe forklaring eller noen årsak. Så da har jeg tenkt at jeg har vært utilstrekkelig. Jeg har vært helt overbevist om at jeg har vært veldig dum og veldig lat. Alltid tenkt at jeg har ødelagt for meg selv på en måte jeg ikke helt har forstått.

Boken sin publiseringsdato er ingen tilfeldighet, 2. april er nemlig verdens autismedag. Dette er en dag som skal bidra til å skape økt forståelse for autisme i samfunnet.

– Hvordan er det å ha autisme i Norge i dag?

– Der finner du nok mange ulike historier. Jeg kan jo bare snakke for meg selv som kjerring på over 40. Jeg fikk det veldig mye bedre etter at jeg fikk diagnosen. Men hvordan det er for andre, det kan være så mye.

En av hovedgrunnene til at Brattland sin diagnose kom i en alder av 39 er fordi hun er kvinne. Autismediagnosen har de siste tiårene blitt behandlet forskjellig for gutter og jenter, noe som har resultert i at færre kvinner får diagnosen.

– Med mine uttrykk da, så har vel kriteriene basert seg på uttrykk som gjerne menn eller gutter har. Den stereotypiske autisten kan være en som stiller tog på rekke, for eksempel. Mens jenters interesser, selv om de kunne vært like intense, har blitt ja, ikke tenkt over som så spesielle, sier Brattland.

Forskjellene i dag

Lege og forsker Maj-Britt Rocio Posserud har over lengre tid forsket på autisme og hvordan diagnosen kan utrykke seg. Hun peker på at det kan være flere grunner til at kvinner blir diagnostisert senere og sjeldnere enn menn.

– Vi tror det er flere menn enn kvinner som har autismeproblemer. Men vi vet ikke hvor stor den forskjellen er. Så har det vært en veldig stor forandring i hva vi tenker på at autisme er. Den opprinnelige varianten var vel mest typisk for sånn som det så ut hos gutter, sier Posserud.

Posserud tror noe av problemet ligger i at menn får oftere problemer av autisme enn kvinner, som har gjort at man tidligere har oversett autisme hos kvinner.

– Vi har blitt bedre på å se hvordan autisme ser ut hos jenter i dag. Men jeg skal ikke si at vi er kommet i mål. Men nå har vi blitt flinkere til å se alle barn, både gutter og jenter, tidligere, sier hun.

Legen viser til at de ikke har noen kjønnsspesifikke kriterier når noen skal diagnostieres. Posserud er klar på at diagnostiseringen generelt er krevende på grunn av at autisme er en stor blanding av utviklingsforstyrrelser.

– Autisme er ikke én ting. Det er veldig forskjell på mennesker med autisme innad i gruppa. Noen beskrives som høytfungerende, og noen har store lærevansker. Men selv mennesker som er høytfungerende, kan ha store utfordringer, sier Posserud.

– Hva er konsekvensene av å ha autisme uten å vite det?

– Mennesker som får diagnosen sent, vil ofte beskrive at de har følt seg annerledes, ensomme, tilsidesatt og strevd med ting uten å forstå hvorfor. På en måte hører de ikke hjemme noen steder. De har ofte mye strev uten å ha en adresse på det.

En bedre fremtid

Forskeren forteller at diagnostiseringen har blitt bedre og mer presis de siste årene. Det er likevel en ting som kan gjøre at kvinner får en korrekt diagnose tidligst mulig.

– Noe vi har gjort i alle år er at vi oftere tilskriver jenter sine vansker emosjonelle plager, som angst og depresjon. Men man kan både ha depresjon og autisme, sier Posserud.

Posserud viser til at man i dag har blitt bedre til å plukke opp tegn på autisme mye tidligere. Allerede i barnehagen er man mer opptatt av sosial fungering. Hun er derimot klar på at denne utviklingen kan føre med seg problemer.

– Man gikk fra at autisme har vært en veldig eksklusiv, sjelden diagnose, som vi overså hos mange, så tror jeg vi nå havner i en situasjon hvor vi av og til er litt for raske med å mistenke autisme. Man kan ha sosiale vansker av mange årsaker. Det må ikke være autisme, sier Posserud.

Livets første bok

For Stine Hanssen Brattland er autismediagnosen derimot helt reell. Hun er nå svært spent på hvordan boken skal bli tatt imot. Det Brattland har hørt så langt har vært over all forventning.

– Jeg har hørt at den er opplysende, at folk har fått noe å tenke på. At de har lært noe om hva autisme kan være.

– Hvordan føles det for deg å gi ut din første bok?

– Det er veldig spennende, veldig rart og veldig fint. Jeg har jo forsøkt meg, på sånn bitte litt samfunnskritikk der. Jeg har jo skrevet at jeg mer eller mindre nava rundt i 19 år. Det er ganske mye. Og det burde egentlig ikke være mulig.