Innvandrere bytter navn for å få jobb: – De føler seg utsatt for rasisme

Nye tall fra SSB, publisert 6. mars 2025, viser at 67,7 % av Norges innvandrere i alderen 20–66 år sysselsatt i 2024, sammenlignet med 79,7 % i resten av befolkningen samme året. Ukrainere sto for over halvparten av denne økningen. Innvandrere fra Afrika og Asia møter større utfordringer med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet enn ukrainske flyktninger. 

Rapporten "Det etniske hierarkiet", publisert 12. november 2024 av Edvard N. Larsen og Arfinn H. Midtbøen pekte på at flere innvandrere opplever stor diskriminering ved innkallelse til intervju basert på landbakgrunn, religion og hudfarge.

Sykepleier og nestleder i Innvandrerrådet i Bergen Everline Konyo Mjømen (43) kom til Norge fra Kenya i 2007. Hun har selv opplevd hvor vanskelig det kan være å få innpass i arbeidslivet.

– Jeg vet om innvandrere som har sendt over 300 jobbsøknader uten å bli kalt inn til intervju, forteller hun.

Mjømen mener nettverk og kjennskap til det norske systemet er avgjørende for å lykkes. Hun fikk sin første jobb gjennom språkpraksis i en barnehage, men opplevde at mange i samme situasjon aldri får fast ansettelse.

– Mange går fra praksis til praksis uten å få jobb. De blir utnyttet som billig arbeidskraft, sier hun.

Innvandrere bytter navn for å unngå diskriminering

Mariam Stava, prosjektmedarbeider ved Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune har selv byttet etternavn for å unngå rasistiske fordommer.

– Jeg tok mannens familienavn for å unngå diskriminering på grunn av det utenlandske etternavnet mitt. I Tyskland var det et problem, og jeg visste det ville bli det her også. Jeg gjorde det for å frita meg og barna mine fra stigma, sier Stava

Ifølge rådgiver ved Senteret, Huseyin Emlik, er Stava langt ifra alene. Han påpeker at det er mange innvandrere som ser seg nødt til å endre navn for å få innpass i det norske arbeidslivet.

– Mange opplever at deres utenlandske bakgrunn blir en grunn til å få avslag. De føler selv at det ligner på rasisme, sier Emlik.

Ukrainske flyktninger får raskere hjelp

En av hovedårsakene til at ukrainske flyktninger lettere får jobb, handler om hvordan systemet er lagt opp, ifølge Mjømen.

– Modellen for ukrainske flyktninger er mer effektiv. De blir raskere integrert i samfunnet fordi de får tidlig tilgang til arbeidsmarkedet og språkopplæring. Disse tiltakene har vi foreslått i flere år for andre innvandrergrupper, uten å bli hørt, sier hun.

Statssekretær Kjetil Vevle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet peker på utdanningsnivå som en viktig forklaring på forskjellene:

– De som kommer fra Ukraina har oftere høyere utdanning enn de som søker beskyttelse fra Afrika og Asia.

Emlik peker i tillegg på forskjellsbehandling mellom flyktninggrupper.

– En kommune i 2024 ville ikke bosette andre enn ukrainere. Hvorfor? De ser ut som oss, har blå øyne og gult hår. Det er derfor, hevder Huseyin.

Ifølge Stava er mange arbeidsgivere motvillig til å gi innvandrere en sjanse

– Flere arbeidsgivere er ikke vandt til å se innvandrere og er ikke vandt med konseptet. Det er derfor tryggere å ta nordmenn, sier hun.

Strenge krav og manglende forståelse

Språkkravene i Norge er en stor barriere for mange innvandrere, ifølge Bjarte Hysing-Olsen, fylkesdirektøren for Nav Vestland.

– Norge har generelt høye kvalifikasjonskrav. Selv i ufaglærte yrker kreves det ofte gode norskkunnskaper av sikkerhetsmessige årsaker, sier han.

Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Halwan Ibrahim, mener også at språk og utdanningsnivå er viktige faktorer.

 – Det tar tid å lære språket og få et kontaktnett, noe som er avgjørende for å komme i jobb, påpeker han.

 Mjømen påpeker at innvandrere fra Afrika og Asia ofte ikke får sine utdanninger godkjent og må begynne på nytt.

 – Mange er høyt utdannede, men jobber som drosjesjåfører eller bussjåfører her. Det gjør noe med selvfølelsen, sier hun.

Huseyin Emlik og Mariam Stava ved Bergen kommune sitt Senter for migrasjonshelse ser også på hvordan psykiske helseutfordringer kan oppstå som følge av arbeidsledighet og mangel på anerkjennelse.

 – Mange opplever stress, depresjon, og til og med PTSD. Når folk blir avvist gjentatte ganger på grunn av navn eller bakgrunn, fører det til psykisk belastning, sier Huseyin.

Veien videre

 For å bedre situasjonen mener Mjømen at integreringsprosessen må bli mer inkluderende og effektiv.

 – Vi må respektere innvandrernes utdanningsbakgrunn og erfaringer. Det må skapes en kultur for å ansette på kompetanse fremfor fordommer, sier hun.

 Hysing-Olsen i NAV understreker viktigheten av språkopplæring kombinert med jobb.

 – Å lære norsk på arbeidsplassen kan være mer effektivt enn tradisjonell språkopplæring. Vi jobber med arbeidsgivere for å gi innvandrere denne muligheten, sier han.

 Mjømen har et klart råd til nyankomne innvandrere:

 – Lær språket, oppsøk nettverk utenfor din egen gruppe, og ikke vær redd for å be om hjelp. Diskriminering eksisterer, men det finnes ressurser som kan støtte deg, avslutter hun.