– Jeg ønsket å ha tradisjonen, bare uten det religiøse

– Jeg valgte borgerlig konfimasjon fordi jeg ikke er kristen, og heller ikke døpt. Men jeg ønsket likevel en fin markering, sier Ylva Magnussen (14). Om bare en liten måned skal hun stå konfirmant. 

Medkonfirmant Sigrid Lothe Andsnes (14) gjorde den samme vurderingen.

 – Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle konfirmere meg. Det er en veldig fin måte å samle familien på for å markere at man blir eldre. Jeg ønsket å ha tradisjonen, bare uten det religiøse, forteller hun. 

Både Ylva og Sigrid forteller at kurset har gjort dem mer bevisste på egne verdier og holdninger.

– Det har vært fint å høre andres meninger og diskutere etiske spørsmål uten at noe er rett eller galt, sier Sigrid.

Antall ungdommer som konfirmerer seg hos Human-Etisk Forbund har økt de siste årene. I 2024 konfirmerte over 15 000 seg borgerlig, ifølge tall fra Human-Etisk Forbund. I 2018 var det vel 11 000 norske ungdommer som valgte humanistisk konfirmasjon.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser samtidig at færre unge velger den tradisjonelle, kristelige konfirmasjonen. I 2018 var det over 56 prosent av de unge i konfirmasjonsalder som valgte kristelig konfirmasjon. I 2024 var andelen falt til 48 prosent. 

– Et likeverdig alternativ

Live Rolland Moe (14) og Erlend Severin Nyhammer-Bjorøy (14) har også valgt humanistisk konfirmasjon. Denne uken har de siste kurs sammen før seremonien i mai. Begge synes kurset har vært lærerikt. 

–  Det har vært en god blanding av å snakke om viktige ting i samfunnet og ha det gøy, forteller Live.  

– På skolen lærer man ofte at “sånn er det”, mens på kurset lærer vi om ting det egentlig ikke finnes noen fasit på, sier Erlend.

Iris Kleiven er kursleder for konfirmasjonsgruppen til Live og Erlend. Hun har samtidig hatt ansvar for opplæring av nye kursledere i år. 

– Man merker at behovet har blitt større. Det verves flere kursledere nå, forteller Kleiven.

Hun tror det er flere årsaker til økningen, blant annet at tidligere konfirmanter anbefaler det videre. 

– Jeg tror også at holdningen til humanistisk konfirmasjon har endret seg. Det blir sett på som et mer likeverdig alternativ til kristelig konfirmasjon enn tidligere, sier Kleiven. 

– Før var det nærmest obligatorisk

Sokneprest i Birkeland menighet, Kjersti Gautestad Norheim, er ikke bekymret over statistikken. Hun ser heller på det som en fin utfordring for kirken.

– Jeg tror ikke vi går rundt og har et konkurranseforhold. Det er mer en inspirasjon til å fornye seg og finne nye måter å nå ut på, sier hun.

Hun tror det er naturlig at færre ungdommer konfirmerer seg i kirken.

– Før var det nærmest obligatorisk. Det var nesten en selvfølge at man skulle konfirmeres i kriken. Nå har vi et samfunn med flere valgmuligheter, og det gir rom for endring. Samtidig har vi blitt et mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og da er det naturlig at tradisjoner endres, sier Norheim.

Selv om færre konfirmerer seg i kirken, opplever Norheim at ungdommene i dag er mer bevisst på valget om å konfirmere seg kristelig.

– Hvert år har vi ganske mange konfirmanter som blir døpt i forbindelse med konfirmasjonen, forteller hun.

Norheim tror behovet for rituelle overganger i livet er viktig. 

– Jeg tror vi trenger noen sånne riter i livet. For å markere at en er på vei fra noe til noe annet. Det at vi har et alternativ, at man kan velge humanistisk eller kirkelig, er med på å opprettholde tradisjonen, sier hun.